Sultne på utenlandsstudier

Artikkelen er over 2 år gammel

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli. De mest ambisiøse drar til Kina.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

I en enebolig med hage og drivhus på Vettre i Asker sitter to spente tenåringer i sofaen. Om noen uker forlater de trygge omgivelser i Asker. Pikerommet og godt armslag til naboen byttes ut med ukjent vertsfamilie i en millionby i Kina.

Marie Emilie Liland (17) og Isabelle Bergseth Borgen (16) kan nesten ikke vente. Men først er det sommerferie.

I løpet av august sender utvekslingsorganisasjonen AFS Norge totalt 23 elever fra Asker og Bærum til Asia, Europa og USA. De er langt fra de eneste. En rekke frivillige og private organisasjoner sender nå eventyrlystne ungdommer ut i den store verden.

130 fra Asker og Bærum

De siste 14 årene har antall videregående elever som søker seg ut, økt betraktelig. I fjor fikk hele 3.089 elever innvilget støtte til videregående utdanning i utlandet av Lånekassen. 130 kom fra Asker og Bærum alene. Et stort flertall utvekslet, mens 34 prosent valgte å ta hele skoleløpet i utlandet.

For Marie og Isabelle har det vært klart i flere år. De skulle utveksle. Og de ville til Kina. Det er akkurat passe ambisiøst.

– Da jeg gikk i åttende klasse fikk jeg og søsknene mine en reise til Kina i julegave. I løpet av turen møtte jeg noen norske studenter på et marked i en bakgate i Shanghai. Der og da ble det klart for meg at hit måtte jeg bare tilbake, forteller Isabelle entusiastisk.

UTFORDRENDE: Som utvekslingselever til verdens mest folkerike land er det mer enn spisepinner som kommer til å være utfordrende for (f.v.) Marie Emilie Liland (17) og Isabelle Bergseth Borgen (16). FOTO: JOAKIM S. ENGER

UTFORDRENDE: Som utvekslingselever til verdens mest folkerike land er det mer enn spisepinner som kommer til å være utfordrende for (f.v.) Marie Emilie Liland (17) og Isabelle Bergseth Borgen (16). FOTO: JOAKIM S. ENGER

LES OGSÅ: Klare for ny høst - rykker inn i Sandvika

Ser for seg diplomatjobb

Fire år senere gikk drømmen i oppfyllelse. Tidligere i sommer fikk Isabelle vite at hun har fått vertsfamilie i nettopp Shanghai. Hun får eget rom i en leilighet rett utenfor byen. Der skal hun bo sammen med sine vertsforeldre i 40-årene og en 12 år gammel «lillesøster».

– Det var akkurat det jeg ønsket meg. Etter at dette kom på plass har jeg vært enda mer motivert til å lære. For jeg var litt nervøs tidligere i sommer. Jeg visste ikke hvor jeg skulle eller hvem jeg skulle bo sammen med, men nå som det er på plass, venter jeg bare på avreise.

Isabelle har alltid hatt dette bildet i hodet fra hun var liten. At hun jobber for FN. Som diplomat. Eller kanskje med språk og markedsføring. I dag behersker hun fire språk flytende: Norsk, engelsk, tysk og spansk.

– Vi har så mange muligheter, så mye å velge mellom. Jeg håper året i utlandet vil gjøre det lettere å velge veien videre. Å finne seg selv på en måte, sier Isabelle til erkjennende nikk fra Marie.

– Det er vanskelig å være ung når det er så mye press. Det er regler om hvordan man skal være. Rammer man skal fylle for å være perfekt. Men det gjelder å være tro mot seg selv og velge etter hva man ønsker selv, sier Marie.

VANSKELIG: Lydsystemet i standard kinesisk hvor det skilles mellom fire toner. FOTO: JOAKIM S. ENGER

VANSKELIG: Lydsystemet i standard kinesisk hvor det skilles mellom fire toner. FOTO: JOAKIM S. ENGER Foto:

LES OGSÅ: Står i kø for å gå på skole i utlandet

Forventes at man tar skolen på alvor

At valget falt på Kina har flere årsaker. I bunnen ligger en generell interesse for språket og kulturen. De ambisiøse jentene har også en annen grunn: De tror det vil gjøre det lettere å oppnå karriere og kapre drømmejobben med forståelse for tegn i bagasjen.

Men vekk fra presset kommer de etter all sannsynlighet ikke. I Kina, har de hørt, er det visst enda verre.

– I Kina forventes det at man tar skolen på alvor, at man viser respekt for voksne og at man er interessert i å bli et medlem av en kinesisk vertsfamilie, sier programkoordinator i AFS Norge, Katrine Solheim.

I år sender organisasjonen flest Asker- og Bærums-elever til USA. I Kina er Marie og Isabelle i eksklusivt selskap: Organisasjonen har kun sendt 27 ungdommer til landet siden 2002.

– Kina er et land som er veldig ulikt Norge, og de som velger å reise til Kina må forberede seg på et annerledes skoleår. Det viktigste er å være åpen og nysgjerrig på den kinesiske kulturen og det kinesiske språket, sier Solheim.

FASCINASJON: Venner av Marias familie har bragt med gjenstander fra Kina. Nå er det hennes tur. FOTO: JOAKIM S. ENGER

FASCINASJON: Venner av Marias familie har bragt med gjenstander fra Kina. Nå er det hennes tur. FOTO: JOAKIM S. ENGER Foto:

LES OGSÅ: Unge velger vekk ferien

Kalligrafier på veggene

Kina er et land i enorm vekst. De blir en stadig viktigere økonomisk aktør i verden. Ifølge verdens pengefond (IMF) har Kina passert USA som verdens største økonomi.

Mange eksperter er uenige om hvorvidt metoden kinesiske myndigheter benytter seg av for å regne ut sitt bruttonasjonalprodukt er riktig. Det de imidlertid enes om, er at Kina får stadig mer å si i vår globaliserte verden.
– Kina blir enda viktigere fremover, sier Marie.

Rundt henne henger kinesiske kalligrafier på veggene. I vinduskarmen står porselensstatuetter og vaser side om side. Far i huset, Anders Liland, er administrerende direktør i husholdningsartikkelfirmaet Wilfa, og har gitt datteren kontinentale vaner. Hans arbeid har bragt både gjenstander og venner fra hele verden til det idylliske huset på Vettre.
 

– Det å kunne historie, kultur og språk, ser jeg på som veldig viktig. Jeg snakker flytende fransk og engelsk, men det å kunne mandarin må være helt fantastisk!


BOKORM: Marie (sittende) anser seg selv som en bokorm. Nå er imidlertid skjønn- litteratur og de historiske romanene byttet ut med bøker om Kina. Hun viser Isabelle utvalget hun har gått til innkjøp av. FOTO: JOAKIM S. ENGER

BOKORM: Marie (sittende) anser seg selv som en bokorm. Nå er imidlertid skjønn- litteratur og de historiske romanene byttet ut med bøker om Kina. Hun viser Isabelle utvalget hun har gått til innkjøp av. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Streamer kinesiske såpeserier

Marie har vært i Kina ved to anledninger allerede. I hovedstaden Beijing og i litt roligere Chengde, nordøst i landet. Den språklige utfordringen tar hun på strak arm. Sommerferien har gått med til hamstring i bokhandleren, studering av kinesisk historie og kultur, samt streaming av kinesiske såpeserier på nett.
– Jeg gleder meg aller mest til den dagen hvor jeg forstår konteksten av ting. Når folk snakker til deg og du kan svare tilbake, sier hun.
– Men det er jo også så mye annet spennende. Bare det å gå i en vanlig matbutikk og smake på den spennende maten. Og så har jeg lyst til å lære meg tai chi, spille et instrument, eller drive med kalligrafi.

TIPS: Jentene forbereder seg gjennom å se tv-serier med engelsk tekst og kinesisk uttale. FOTO: JOAKIM S. ENGER

TIPS: Jentene forbereder seg gjennom å se tv-serier med engelsk tekst og kinesisk uttale. FOTO: JOAKIM S. ENGER Foto:

– Lønner seg å kunne kinesisk

I et lite og slitent klasserom på Hosletoppen sitter tre elever bøyd over bøkene sine. I to år har ungdomsskoleelevene Gustaf Lindgren (14), Åse Bredeli (14) og Martine Bjønnes Fossum (14) studert tegn og uttale.

Skolen var først ut i distriktet med å tilby kinesisk som fremmedspråk i 2008. Fire år senere kom Gjettum på banen, før Sandvika videregående kastet seg på bølgen i fjor høst.
Foreløpig er elevene en eksklusiv gruppe. Ved de tre skolene er det om lag fem elever per trinn som sverger til språket med flest morsmålsbrukere i verden.
 

– Jeg vil bli ingeniør og da lønner det seg å kunne kinesisk, sier Gustaf, som etter to år kan nok til å klare seg rimelig bra som turist.
– Det tar lengre tid å lære kinesisk enn et annet fremmedspråk. Vi slipper grammatikk, men vi må lære tegn og toner. Jeg sliter med å huske alle aksentene.


EKSKLUSIV GRUPPE: De tre niendeklassingene Gustaf Lindgren (14), Åse Bredeli (14) og Marine Bjønnes Fossum får tett oppfølging på Hosletoppen skole. FOTO: TRINE JØDAL

EKSKLUSIV GRUPPE: De tre niendeklassingene Gustaf Lindgren (14), Åse Bredeli (14) og Marine Bjønnes Fossum får tett oppfølging på Hosletoppen skole. FOTO: TRINE JØDAL Foto:

LES OGSÅ: Her kan du studere kinesisk på videregående

– Må begynne tidlig

Gustaf sikter til lydsystemet i standard kinesisk hvor det skilles mellom fire toner. Er ikke aksenten i uttalen riktig plassert kan plutselig ordet «mamma» bli til «hest». At man i tillegg til tegnene må lære seg pinyin, den offisielle metoden for å transkribere det kinesiske språket, gjør det ikke enklere.
– Man må være interessert for å velge kinesisk. Innarbeide gode rutiner for å repetere igjen og igjen, sier lærer Jo Flottorp Ness (28).
Ved den andre kinesisktilbydende ungdomsskolen i Bærum, Gjettum, holder tvillingbroren Lars Flottorp Ness (28) hoff.

Også han mener pugging er veien til målet. Men er det ikke litt vel ambisiøst å begynne med kinesisk allerede som 13-åring?
– Jeg tror det er nødvendig å begynne tidlig. Når man er 12–13 år er det lettere å lære seg toner. Men det er klart, det krever nok mer av elevene å lære kinesisk.


HARDT: – Studer og jobb hardt, messer lærer ved Hosletoppen ungdomsskole, Jo Flattorp Ness (28). I våres fullførte han master i kinesisk ved UiO. FOTO: TRINE JØDAL

HARDT: – Studer og jobb hardt, messer lærer ved Hosletoppen ungdomsskole, Jo Flattorp Ness (28). I våres fullførte han master i kinesisk ved UiO. FOTO: TRINE JØDAL

LES OGSÅ: Frp vil gi Bærum-elever turbotilbud

Oppsving for kinesisk

Ved institutt for kulturstudier og orientalske språk holder Halvor Eifring til. Professoren har arbeidet med Øst-Asia-studier, språk og områdekunnskap siden 1995. For omtrent ti år siden merket han en voldsom oppsving i interessen for kinesisk. I flere år fikk de dobbelt så mange søkere som plasser. I fjor møtte 61 av de 135 studentene som hadde fått tilbud om plass, til start.
– Vi vet ikke hvorfor det har skjedd, men det kan være at Nobel-utdelingen i 2010 førte til dette. Eller at den litt drømmeaktige interessen har lagt seg, sier Eifring.
I dag har de flere søkere til japansk, noe professoren tror bunner i en interesse for den japanske tegneserie- og animasjonsfilmkulturen.
– Men at man får jobb automatisk fordi man har hatt kinesisk, er en myte. Man bør ha noe annet i tillegg.

KATT: I undervisningsrommet på Hosletoppen, Bærums første ungdomsskole til å tilby kinesisk, henger plansjer med forklarende tegn og pinyin slik at elevene lærer begge skriftspråkene. FOTO: TRINE JØDAL

KATT: I undervisningsrommet på Hosletoppen, Bærums første ungdomsskole til å tilby kinesisk, henger plansjer med forklarende tegn og pinyin slik at elevene lærer begge skriftspråkene. FOTO: TRINE JØDAL

Et skritt foran

Det har allerede utvekslingselevene Isabelle og Marie tenkt på.
– Jeg kunne tenke meg å studere økonomi eller kultur. Med språk, økonomi og kultur får man tyngde. Å være sjef for operaen er drømmejobben, sier Marie.
Jentene mener språket burde tilbys over hele landet. Men da vil de jo ikke være like eksklusive lenger?
– Vi ligger nok et skritt foran uansett. Ved at vi velger kinesisk nå, slår Marie fast.

LES OGSÅ: Hun kunne blitt VIP-gjest i Kina – men prioriterer valgkampen i Asker

Artikkeltags