Skip to main content

Shoppestopp ga resultater: Anne (41) slet ut klærne for første gang i sitt liv

IKKE BARE LETT: Det verste i det handlefrie året var morgenstunder i dunkelt lys med stadig mer utslitte klær. Nå kan Anne Nyseter Perez (41) våge seg ut i butikkene igjen, men hun tror ikke hun kommer til å gjenoppta gamle shoppingvaner.

Anne Nyseter Perez (41) klarte det - nesten. Nå skal også Marit Dahlviken Hagen (42) prøve et helt shoppingfritt år.

Se flere bilder ved å bla i bildekarusellen i toppen av artikkelen (gjelder ikke på mobil).

– Halv pris av rød pris!

«Det går greit», har hun sagt. «Jeg føler ingenting, egentlig». Til og med: «Jeg har funnet roen.»

Ni dager inn i 2014 – året hvor Marit Dahlviken Hagen (42) fra Undelstad ikke skal kjøpe hverken klær, sko, undertøy, vesker eller interiørartikler til seg selv – var det ikke noe problem å få henne med inn på Sandvika storsenter for å posere foran noen salgsskilt på Åhléns. Da oppdager hun bordet med røde bakeboller og kakerister og andre jule-etterlatenskaper.

– Halv pris av rød pris, gjentar Marit.

– Nå har jeg ganske lyst til å titte gjennom det bordet der.

LES MER: – Jeg er nesten blitt avhengig av å bake

Marit har alltid likt å handle. Særlig klær. Å bære hjem et par kupp fra klesbutikken – langbukser som faktisk er lange nok! En ny, fin kardigan! – har vært kilde til en ikke ubetydelig, om enn kortvarig, lykke.

Skapet er stappfullt

Samtidig har et ubehag bygget seg opp over flere år. Skapet er fullt av bukser allerede. Strikkejakker har Marit allerede i alle regnbuens farger.

– Jeg er ikke noen vanvittig shopper. Jeg handler ikke mer enn andre. Det er helt sant! I nettbanken nå er det jo lett å sjekke hvordan forbruket mitt ligger i forhold til snittet. Likevel har jeg masse jeg ikke trenger. Jeg har nesten ikke plass til mer. Det gjør meg litt kvalm.

I desember rant det over for Marit. Hun gikk i butikker for å titte etter kjole til årets julebord, men det gamle jaktinstinktet uteble.

– Jeg tenkte at nå orker jeg ikke være med på den dansen mer. I år tar jeg på meg den samme kjolen som i fjor. Alle husker jo bare den kjolen de selv hadde på seg.

Klærne er blitt billigere, vi er blitt rikere

– Det er et enormt overskudd av klær i det norske samfunn. Klærne har blitt billigere og billigere, og vi har blitt rikere og rikere, sier forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp fra SIFO.

Ifølge SSB kaster hver nordmann 22 kilo tekstiler i året, hvorav 57 prosent er klær. Akkurat hvor mye klær Asker og Bærums-folk eier, vet ikke Klepp, men alle hun og kollegene har intervjuet, har kastet klær de aldri har brukt.

Skuffer og skap er i hvert fall så fulle av klesplagg at en ny bevegelse har vokst frem: Folk utfordrer seg selv og andre til å gjennomføre et helt år uten å shoppe.

En ny undersøkelse utført av Ipsos MMI på oppdrag fra DNB viser at en av tre enten har innført eller vurdert å gjennomføre shoppestopp. Reglene deltagerne setter for seg selv varierer. Noen inkluderer både seg selv og barna, og varegrupper fra klær til leker og mat fordi også fryseren er full.

Andre konsentrerer seg om klær og sko til seg selv. Facebook-gruppene «Shoppestopp 2014» og «Stopshop 2013» samler i hvert fall tusenvis av nordmenn som deler tips, triks og trøst, ikke helt ulikt møter i Anonyme Alkoholikere.

"Hamsterhjulet"

Irina Lee, forfatter av boken «Shoppingfri», feirer denne uken to år siden siste handletur. Hun er ikke overrasket over at det krever litt å holde seg unna salgsplakatene.

– Det høres litt konspiratorisk ut, men markedskreftene er så sterke og altomfattende at vi ikke engang er klar over dem. Å ta et skritt tilbake fra det hamsterhjulet, det krever en ganske bevisst handling. Jeg tror, spesielt nå etter julen, at mange nå føler seg mett i alle betydninger av ordet. Vi føler oss kvalt av tingene våre.

Klarer ikke bare begrense

Kjøpestopp-trenden hadde Marit lest om.

– Jeg har lenge forsøkt å være mer bevisst på innkjøpene mine. Men jeg finner alltid en unnskyldning. Den er på salg. Jeg har jo råd. Jeg tjener mine egne penger. Nå må det totalt avhold til.

Hjemme informerte hun familien. Ingen klær til henne selv. Ingen sko.

– Hva med vesker, lakmustestet ektemannen.

– Jo, vesker òg, svarte Marit.

– Nå skal det slites på alt. Det blir morsomt å se om det blir noen kroner til overs, men dette er ikke først og fremst økonomisk motivert. Det er for å bevisstgjøre meg selv og bidra til å senke forbruket. Jeg skal gå på oppdagelsesferd i mitt eget klesskap. Jeg skal lære meg å se mulighetene og ikke begrensningene i min garderobe.

- Både befriende og lett

Hittil går det greit med den selverklærte «Dronningen av januarsalget». Forleden overrasket hun seg selv med å nyte en dag med familien i Oslo midt under salget – istedenfor å flakke med blikket og unnskylde seg for å sjekke stativene i den og den og den butikken.

– Dette er absolutt noe å gi avkall på for meg, men foreløpig føles det både befriende og lett, men jeg tror det vanskelig å dra på ferie uten å handle noe. Det har vært veldig morsomt før. Vi har vært i USA noen ganger, og en tur på en sånn amerikansk «outlet mall», det er jo et eventyr. Det blir fort vekk ikke USA i år.

En mager trøst:

– Dette prosjektet er helt uforenlig med slankekur.

Tenker på miljøet

31. desember 2012 var Anne Nyseter Perez (41) fra Vettre passe selvsikker. Bloggeren «Fru Perez Personlig», var 24 timer unna å bli «en som bryr meg om mennesker og dyr, naturen og miljøet. Livet. Fremtiden. Kvalitet.»

«Det å la være å gå innom butikker og bare ta med meg en ny genser eller en øyeskygge fordi jeg har lyst på det der og da, blir ikke noe problem. Det å ikke kjøpe nye lysestaker eller rådyr til vinduskarmen ser jeg ikke på som noe tap,» skrev hun, under et bilde av en liten rådyrstatuett og et ferskt kubbelys foran et vinterlig vindu på Vettre.

Kanskje fødtes tanken da Anne leste en reportasje om mennesker som eide bare 100 ting. Kanskje spirte den allerede, da Anne og kona flyttet fra romslig leilighet i Oslo til en 59 kvadratmeter enebolig på Vettre og det ble skrikende nødvendig å kaste hauger av gamle «skatter». Anne er dessuten typen som stadig utfordrer seg selv med små «tulleprosjekter» – rød neglelakk hver dag i desember, skjørt hver dag i en måned, en uke uten sminke.

– Jeg har alltid vært glad i shopping. Jeg liker å kjøpe ting. Jeg liker følelsen av noe nytt. Jeg kan komme hjem med posene fulle av hundre ting jeg ikke husker at jeg har kjøpt en gang, og så blir jeg så glad når jeg åpner posene.

– Mitt mål var å bli mer obs på hvor mye penger jeg bruker på ting, og hvor mye jeg kaster. Jeg tenker faktisk veldig mye på miljøet og på søppelberget vi mennesker etterlater oss. Dessuten ville jeg bevise at jeg kunne klare det.

Kona trodde det hadde rablet for Anne da hun annonserte at 2013 skulle være handlefritt år.

Følte seg som en gammel, sur bestemor

I noen uker gikk det mer enn strykende. I bunnen av en skuff fant Anne et stilig skjørt kjøpt og glemt i 1999. Det passet perfekt!

Men etter hvert ebbet den berusende frihetsfølelsen ut. Mange morgener var Anne regelrett forbanna foran klesskapet. Særlig når hun var invitert til fest. Den samme fordømte kjolen en gang til?

Mengden klær minket. Anne slet ut plagg, for første gang i sitt (voksne) liv. Gensere nuppet seg til døde. Bukser gikk i oppløsning etter vask. Garn var lov å kjøpe, så Anne strikket luer. Mormors skreddersydde blazer fra 1940-tallet fikk nytt liv.

– Jeg følte meg som en sur gammel bestemor når venninnene mine tittet i butikker og jeg ikke skulle ha noe.
Første dagen etter sommerferien sprakk Anne. Hun var akkurat ankommet kontoret på Ullevaal stadion, ikledd en hvit bluse og en hvit shorts, da hun ble overmannet av følelsen av dette var helt feil klær. Shorts! Hvorfor i all verden satt hun på kontoret i shorts?!

– Nei. Føkk it, tenkte Anne, og spratt ned trappen igjen til en klesbutikk med sommersalg.
Fra stativet plukket hun med seg et hvitt linskjørt. I kassen kom den dårlige samvittigheten. Søren heller. Måtte hun virkelig ha dette? Hun kunne vel klart seg syv timer til i den shortsen?

Men det var jo et skjørt av god kvalitet, trøstet hun seg selv.

- Klesmarkedet er vanskelig for forbrukeren

Hva er det som får oss til å kjøpe mer enn vi trenger, og attpåtil plagg vi ikke kommer til å bruke?

Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO mener myndigheter, markedsføring, designere og skolevesen kan dele ansvaret.

– Markedsføringen av klær vektlegger at det attråverdige med klær først og fremst er at det er noe nytt. Det er ganske forskjellig fra andre felter. Når man skal si noe positivt om en ny plate eller en ny bok, så er det ikke at de er nye, men at de er gode. I tillegg er klær svakt regulert. Det finnes ikke innholdsdeklarasjoner, lite miljømerkede klær, ikke pålagt opprinnelsesmerking og ingen merkeordning for kvalitet eller levetid. Du kan ikke gå i butikken og si at du vil ha en genser som ikke nupper eller en bukse som varer.

Shopperne selv, derimot, har forskeren en viss medfølelse med.

– Forbrukerne stiller veldig svakt. Dette er et marked det er vanskelig å orientere seg i, sier Klepp, som veldig gjerne skulle hatt tekstilene inn i både real- og samfunnsfagene.

Imidlertid mener Klepp særlig kvinner kan velge mer fleksible plagg.

– For menn er stil den viktigste grunnen til at et plagg går ut av bruk. For eksempel at det ikke er dobbeltspente jakker som gjelder lenger. Kvinner oppgir passform som den viktigste årsaken. Det som er fast og trangt på herreklær er typisk håndledd og i halsen, to steder hvor man forandrer seg lite. Kvinneklær er trange over bryst, midje og hofte. Dette kan også designere ta på alvor, påpeker forskeren.

Ubrukte klær har også belastet miljøet

Miljøgevinsten ved å kjøpe noe som passer lenge og deretter bruke opp klesplaggene, er potensielt stor.

– Klær som ikke brukes har belastet miljøet akkurat like mye som de klærne som blir brukt. En kjøpestopp gir en pustepause til å tenke over hva man liker og hva man har. En garderobe som bare består av såkalte yndlingsklær sparer tid, krefter og miljøet. For å få det til, kreves litt mer kunnskap og litt mer selvtillit. Veldig mye av reklamen handler om å bryte ned den selvtilliten ved å fortelle deg at du både kan og bør handle noe for å bli penere.

Når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene av en innmari hypotetisk storstilt shoppestopp, hersker en viss uenighet.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har blant annet overfor Hegnar.no uttalt at vi har et sosialt ansvar for å opprettholde vårt forbruk, blant annet overfor land som

Bangladesh som er svært avhengig av klesproduksjonen.

Sånt får Irina Lee – forfatteren som nå er blitt en slags handlefrihetskjemper – til å se rødt.

– Vi overforbruker verdens ressurser, og nordmenn lever som om vi hadde tilgang på 2,7 jordkloder, ifølge WWF.

Dette mener hun folk må vite.

– Det jeg foretar meg i mitt lille liv, det har faktisk konsekvenser for familien min, for lokalmiljøet mitt, og i ytterste konsekvens, for kloden vi alle sammen er en del av. Bevisstgjøring må starte med den enkelte. Vi kan ikke vente på at FN tar en avgjørelse for oss, liksom.

Da året endelig tok slutt...

En av de første handledagene i januar 2014 sto Anne Nyseter Perez i blomsterbutikken på Holmensenteret og veide et par sølvblanke lysestaker i hånden.

– Åååh ... Disse hadde jeg hatt lyst på, tenkte hun.

Fortsatt i kondisjonalis. Først da slo det henne at hun faktisk var ferdig med sitt kjøpefrie år. Anne kunne kjøpe lysestakene om hun ville.

Hun satte hun lysestakene pent tilbake på hyllen igjen.

– Jeg trenger dem egentlig ikke, sa hennes nye snusfornuftige selv, og marsjerte ut av butikken igjen.

Nå som det kjøpefrie året er over, er Anne stolt, men litt forsynt. Hun har klart å holde seg unna fristelsene. Til sammen fire ganger har hun sprukket, men tror hun kanskje kunne holdt ut et år til, selv om det ville vært «mer trøbbel enn moro». Hun har allerede bøtt yndlingsstrømpebuksa. På jobben har hun stolt vist frem sokker med hull i. Hun medgir at hun muligens har grodd pekefingeren ekstra lang dette året. Først nå legger hun virkelig merke til hvor ofte menneskene rundt henne handler noe nytt.

Likevel gir hun seg ikke i kast med et nytt år.

– Jeg skal nok en runde ut og handle snart, men jeg er redd for å havne i fella igjen. Derfor skal jeg skrive handlelister og prøve å følge dem. Jeg vil heller kjøpe mindre og av bedre kvalitet.

Ett er sikkert. Hun har ikke blitt noe rikere av å droppe shoppingen i året som har gått.

– Ikke en krone har jeg spart. Jeg har gått bananas i matbutikken istedenfor.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.