Skip to main content

Seniorene må jobbe

KREVER OMSTILLING: – Bedriftene i Asker og Bærum kan bli best på nytenkende omstilling, skriver Kristin Molvik Botnmark (48), daglig leder i Gammel Nok Vekst AS i Asker, som arbeider for bedre ressursutnyttelse og omstilling i arbeidslivet. Innsenderen er dessuten forfatter av boken «Raushetens grenseland – Alle skal med?».

Arbeidslivet i Asker og Bærum står overfor en kraftig omstilling, slik Budstikka gjennom flere oppslag har vist.

Utflatingen i olje, gass og relaterte industrier var noe vi visste ville komme. Men la oss nå ikke gi oss over i angst for endringen, eller kuvendingen, som vi må gjennom.

For samtidig skjer dette: Den første 150-åringen i Norge er med stor sannsynlighet allerede født. Nå feires nye 100-åringer så ofte at det knapt blir en notis om det i lokalavisen.

Vi har fått en ekstra generasjon i befolkningen – det snakkes sågar om en fjerde alder.

Og vi blir en befolkning med høyere vekst i antall eldre enn yngre. Vi står med andre ord overfor enorme oppgaver som krever kunnskap, teknologi og nytenkning.

Det anslås i dag at vi i 2030 vil ha drøyt 220.000 ubesatte årsverk som vi ikke vil ha hender og hoder til.

Les også: NAV-sjef roser sjefer som ansetter unge

Les også: Sjefen mister bonus om han ikke ansetter unge

Les også: Seniorer i politikken

Les også: Pessimismen øker kraftig i næringslivet

Til tross for alt vi vet om den demografiske utviklingen, viser nedbemanningsprosessene som pågår i flere av Asker og Bærums hjørnesteinsbedrifter at eldre arbeidstagere er mer sårbare i omstillingsprosesser, støtes lettere ut og har vanskeligere enn yngre arbeidstagere med å få seg jobb igjen.

Dette er ulønnsom sløsing.

Når vi har fått en ekstra generasjon arbeidskraft tilgjengelig, må denne brukes som en ressurs i nyskaping i arbeidslivet. Våre seniorer (55–75 år) har aldri vært så velutdannet, friske og kjøpesterke som nå.

Les flere meninger og debattinnlegg her

I et lønnsomhetsperspektiv er det fascinerende å se at mange arbeidsgivere ikke sikrer avkastningen på sine investeringer i det de snakker om i festtalene som virksomhetens viktigste ressurs: Medarbeiderne.

Bedriftene i Asker og Bærum kan bli best på nytenkende omstilling.

Vi kan diskutere seniorpolitikk og aldersgrenser, rettighetsperspektiv og tiltak mot aldersdiskriminering. Jo visst kan vi bruke pisk. Men enda bedre, smartere og mer lønnsomt er det om aktørene tar omstillingen – eller kuvendingen – i egne hender:

Arbeidsgiverne må avvise utdaterte holdninger som gir næring til motsetninger mellom unge og eldre.

Dette er ikke et spørsmål om enten eller, men både og: Virksomhetene må i større grad organiseres med komplementære ferdigheter, kompetanser og egenskaper, unge og eldre.

Identifisering av nye karriereveier for videreutvikling eller omstilling av kompetansen er en annen viktig tilnærming.

Vi må innstille oss på å ha flere karrierer og ulike arbeidsoppgaver for å kunne delta lenger.

Dette handler om kompetanseplanlegging i virksomhetene. Men like viktig er det at medarbeideren inntar en holdning preget av kontinuerlig lærings- og endringsvilje fremfor å klamre seg fast til den gamle jobben og de samme arbeidsoppgavene frem mot pensjonsalder.

Det er også et personlig ansvar å holde seg oppdatert, lære nye ting, ta nye valg. Kort sagt holde seg attraktiv overfor arbeidsmarkedet.

Her kan «Job crafting», jobbutvikling, være relevant – en prosess som bidrar til å finne ut hvordan medarbeideren best kan bruke ressursene sine til oppgaver som det er behov for.

Kanskje leder det til en annen jobb i virksomheten, eller kanskje rett og slett ut i et nytt yrkesforløp.

Det enkle faktum er at ledere og medarbeidere – i alle aldre – må snakke sammen. Om fremtid, muligheter og utvikling. Seniorsamtalen er gammeldags.

Er det noen bedrifter som er godt skodd for å ta grepene som omstillingen krever, så er det nettopp bedriftene i Asker og Bærum med sine sterke klynger av kunnskaps-, innovasjons- og teknologimiljøer. Miljøer som vet å forstå at nytenkende jobbutvikling for seniorene og god kompetansedeling mellom generasjoner ganske enkelt er klokt. Og lønnsomt.

Les flere artikler