Skip to main content

Se hva 25.000 ungdommer fra Asker og Bærum bruker tid på

I SVING: Thea Dalmo og elevene ved Vøyenenga skole lager kalk på gammeldags vis.
I SVING: Thea Dalmo og elevene ved Vøyenenga skole lager kalk på gammeldags vis.

Rundt Asker Museum er det en 200 meter lang mur. Den er laget av bygdas ungdom ved hjelp av kalk, stein og historie.

De siste ti årene har 25.000 skolever fra Asker og Bærum laget kalk på den gammeldagse måten, og støpt muren som omkranser museet.

– Hadde noen fortalt meg hvor mye kalk vi omgir oss med, så ville jeg ikke trodd det. Det hadde jeg opplevd det som en overdrivelse, sier Herman Lund Sandlie.

900 års historie

Sammen med kameratene i 8. klasse ved Vøyenenga ungdomsskole tilbringer han dagen på Asker Museum. Skoleelevene tok fatt på murejobben rett etter påske. Fredag var det slutt i denne omgang. Da har elevene læret om kalkproduksjonen, som har en 900 år lang lokal historie.

Den annerledes skoledagen avsluttes med at elevene skal anvende kunnskapen de har fått. De skal forlenge kalkmuren som snor seg rundt museet. Hermann Lund Sandlie og Tara Klausen er klare. De har en neve mørtel i den ene hånden og en passe stor stein i den andre. Den flate enden skal ned og muren skal bindes samme med kalkmassen.

Tre deler sand, en del kalk og litt vann er blandet. Jan Erik Andersen er en av de mange frivillige hjelperne ved museet.

LES OGSÅ:

Radikalerne fra Asker kuppet demokratidebatten

Faddere tar vare på «egne» kulturminner

Ute etter unike naturopplevelser i dag?

– Mørtelen slipper fuktigheten ut gjennom muren. Det går ikke like bra med sement. Den holder på fuktigheten og sprekker når det blir kaldt. Da blir det katastrofe, forklarer pensjonisten.

Han peker på muren som har vokst seg til et par hundre meter, og synes de 2.500 elevene, som årlig bidrar til at kalkmuren blir litt lengre, er riktig flinke.

– Jeg føler jeg gjør noe nyttig. Dette er moro, sier Tara Klausen. Hun opplever jobben som enkel, men slitsom.

Murer med stor stab

Kalkprosjektet i skolen startet for ti år siden. Murermester Svein Mundal ble engasjert for å gi elevene solid fagmessig innføring. Han er med ennå.

– Oslo ble bygd av kalk. Stein på stein, og malt med kalk etterpå, forklarer han og hiver steiner inn i brenneovnen. Klumpene er 400 millioner år gamle dyr og planter, som er forsteinet. Etter ett døgns intens oppvarming frigjøres kalk fra kull. Når han heller vann over det hvite pulveret som har drysset ut, koker massen. Elevene kan lage alt fra kalktabletter, tilsetningsstoffer til mat eller mørtel og maling, som de brukte i gamle dager.

– Nå forstår jeg hvor forferdelig viktig kalken var for våre for forfedre. De fikk helt nye måter å bygge på. Og du kan se kalkmaling i Tanum kirke og i hulemalerier. Den holdet seg utrolig bra, sier Herman fascinert.

Alle skal lære

– Målet vårt er at alle som vokser opp i Asker og Bærum nå, skal ha kjennskap til kalkens betydning for oss, og hvor særegen den har vært for våre bygder, sier museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch.

Hun har ti voksne i sving på museet for å gjennomføre kalkdagen. Her er det frivillige, ansatte, engasjerte fra historielaget og lokale bedrifter, som Takeda Nycomed og Franzefoss Miljøkalk. Hos begge er kalk sentralt i produksjonen.

Kan være farlig

En pensjonert geolog lærer elevene hvordan kalken ble dannet og om bruk av kalk som råstoff. Kalkmel-produsenten Franzefoss inviterer elevene til å være miljødetektiver, og bruker kalk til å spore forurensning.

Men det er all grunn til også å ha respekt for kalkens farlige sider. Den kan gjøre deg blind om du får støv i øynene. Det har skjedd før. Derfor står saltvannsflasken i nærheten, klar til rensing.

LES FLERE KULTURNYHETER HER

SE OGSÅ HVA SKJER?-SPALTEN

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.