– Tilslørte og brøt flere lover

Branntomt: Her sto hytta barnehageeier Olav Vaagslids utenlandsregistrerte selskap kjøpte i Hemsedal. Kjøpet ble finansiert 	med et rentefritt og usikret lån – tatt opp i hans eget barnehageselskap som står bak Risenga barnehage. FOTO: STEINAR BleKEN

Branntomt: Her sto hytta barnehageeier Olav Vaagslids utenlandsregistrerte selskap kjøpte i Hemsedal. Kjøpet ble finansiert med et rentefritt og usikret lån – tatt opp i hans eget barnehageselskap som står bak Risenga barnehage. FOTO: STEINAR BleKEN

Utbetalt barnehagestøtte gjorde det mulig for eieren av Risenga barnehage i Asker å kjøpe en hytte i Hemsedal – med penger lånt fra barnehageselskapet.

DEL

Flere lover ble brutt da eieren av selskapet bak Risenga barnehage i Asker innvilget et lån på 2 millioner kroner fra barnehageselskapet til et annet av hans selskaper i 2006.

Det mener Atle Johnsen. Den pensjonerte professoren fra Norges Handelshøyskole regnes som regnskapslovens far, og har i en årrekke stått sentralt i opplæringen av norske revisorer.

Johnsen har på oppfordring fra Budstikka gått igjennom flere års offentlige regnskap for barnehageselskapet. Hans konklusjon:

– Transaksjonen og regnskapsføringen av den ser ut til å være i strid med både aksjeloven og regnskapsloven.

TILSVAR FRA BARNEHAGENS ADVOKAT: – Skriver for de spesielt interesserte

LES OGSÅ: Skal sjekke langt tilbake

– Ulovlig utdeling

– Lovbruddene starter med at barnehageeieren bevilger sitt eget selskap et lån fra et annet av sine egne selskaper, sier Johnsen.

I 2006 ga barnehageeier Olav Vaagslid sitt eget utenlandsregistrerte selskap et lån på 2,05 millioner kroner. Lånet ble utbetalt fra Vaagslids selskap som eide og drev blant annet Risenga barnehage i Asker. Lånet var rentefritt, uten sikkerhet og avdragsfritt i ti år.

Lånet ble ifølge Vaagslid og hans advokat brukt til å kjøpe en hytte i Hemsedal. De sier hytten skulle brukes som «kurssenter» for barnehagepersonalet.

– Lån til nærstående selskaper skal følge «armlengde-prinsippet», det vil si gis på markedsmessige vilkår, sier Atle Johnsen.

– Det rentefrie lånet var i realiteten en sammensatt transaksjon som inneholdt ulovlig utdeling fra selskapet. Det er bare fri egenkapital som kan deles ut. Barnehageselskapet hadde tapt egenkapitalen. Dermed var utdeling ulovlig, sier Johnsen.

LES OGSÅ DENNE: Her havnet barnehagens penger

Barnehage-økonomien

  • Budstikka har i flere artikler omtalt økonomien i og rundt privateide Risenga barnehage i Asker.
  • Asker kommune har iverksatt tilsyn for å ettergå økonomiske disposisjoner for å sjekke om offentlig støtte og foreldrebetaling er kommet barna til gode, slik barnehageloven forutsetter.
  • Tidligere tilsyn har konkludert med at barnehagen hadde tatt inn flere barn enn arealene tilsier. Økonomien har vært dårlig. Foreldre har varslet kommunen om sin bekymring.
  • Sentral i barnehagekonsernet er Olav Vaagslid, eier og styreleder i selskapet Seraphin as, som igjen eier Risenga og to andre barnehager.
  • To utenlandsregistrerte selskaper inngår også i systemet Risenga barnehage er en del av.

Likevel ble lånet utbetalt. Men med hvilke penger?

– Barnehageselskapets kontantbeholdning ble redusert omtrent like mye som selskapets krav mot andre økte i 2006, sier Johnsen.

Men hvor var kontantene kommet fra? Selskapet hadde oppsamlet underskudd. Regnskapene hadde i flere år vist en kontantbeholdning langt under lånebeløpet. Eierne hadde ikke tilført ny egenkapital. Først i 2009 ga selskapet opplysninger om hvor pengene kom fra.

LES MER OM SAKEN:

Revisor nektet

Revisor nektet å gå god for barnehageselskapets regnskaper for 2008.

– Vi mener at ledelsen ikke har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, skrev revisor.

Med ny revisor kom ny informasjon inn i regnskapene. Blant annet fremkom at barnehageselskapet hadde fått utbetalt drøyt 5 millioner kroner i investeringstilskudd i årene 2005 og 2007.

– Regnskapet for 2009 viser at barnehageselskapet må ha lånt ut penger som var utbetalt som offentlige støtte til investeringer i barnehagene, sier Johnsen.

Og først i 2009 ble lånet til Vaagslids utenlandske selskap nevnt i barnehageselskapets regnskaper som «fordring på nærstående selskap», og betingelsene synliggjort.

– I årene 2006–2009 tildekket barnehageselskapet viktige opplysninger for vurderingen av selskapet, sier Johnsen.

  • Ingen kunne lese at eieren hadde bevilget sitt eget selskap et lån fra penger som skulle brukes på barnehage.
  • Lånet på to millioner kroner var plassert blant vanlige, kortsiktige tilgodehavender, knyttet til løpende drift.

– Regnskapene ga inntrykk av at selskapet hadde to millioner mer for hånden til å gjøre opp for seg på kort sikt, enn selskapet faktisk hadde. Å gi slikt misvisende bilde er også ulovlig, sier Johnsen.

  • Fordi selskapet tilsynelatende først og fremst hadde kortsiktige tilgodehavende, ville få reagert på at renteinntektene ikke sto i forhold til beløpet selskapet hadde utestående.

– Slik regnskapsføring er brudd på regnskapsloven og først og fremst egnet til å skjule et lån som ikke er rentebelastet, mener Johnsen.

– Regnskap skal opplyse, ikke tildekke – som det er gjort i dette tilfellet.

Seks år uten dokumentasjon

I 2015 besluttet barnehageeier Vaagslid å føre lånet som tapt for barnehageeierselskapet.

Året etter, i 2016, ble Hemsedal-eiendommen overført fra Vaagslids utenlandsregistrerte selskap til barnehageeierselskapet. Skjøtet er påført en kjøpesum på 1,2 millioner kroner.

– Oppgjør for lånet, og reparasjon av tapsføringen året før, har Vaagslid og advokaten hevdet.

– Et fullt oppgjør måtte i så fall omfatte hele lånebeløpet – pluss markedsrenter for 2 millioner kroner, lånt usikret i ti år uten avdrag. Det vil utgjøre vesentlig mer enn en tomt til 1,2 millioner kroner, sier professor Atle Johnsen.

Advokat Steinar Stenvaag opplyser at Olav Vaagslid hadde stilt sikkerhet for den rentefrie lånet.

– Det er noe som heter interne selskapsavtaler og personlig sikkerhetsstillelse, skriver Stenvaag til Budstikka.

– Det er altså ikke sant, det som opplyses i årsregnskapene hvert år fra 2009 til og med 2015 – at det ikke er stilt sikkerhet for lånet?

– Spørs hvordan du definerer «sant». Vaagslid var i en skilsmissesituasjon og klarte ikke å fremskaffe dokumenter revisor trengte, skriver advokat Steinar Stenvaag på Vaagslids vegne.

Artikkeltags