Hyggelig sted – trist mat

TRIVELIG: Ingen tvil om at det er hyggelig å spise i lokalene til Big Horn i Asker. Spesielt når servicen har hevet seg et hakk. Men maten er ikke spesielt mye å skryte av.

TRIVELIG: Ingen tvil om at det er hyggelig å spise i lokalene til Big Horn i Asker. Spesielt når servicen har hevet seg et hakk. Men maten er ikke spesielt mye å skryte av. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Utsikten er upåklagelig, stemningen hyggelig og servicen ganske god hos Big Horn i Asker. Maten, derimot, er ikke like mye å skryte av.

DEL

– Utrolig morsomt bygg, og snakk om beliggenhet. Suveren utsikt, sier Følget i det vi runder inn i lokalene til Big Horn Steak House i Asker denne lyse og fine vår-ettermiddagen.

Vi slo på tråden på forhånd for å sjekke om de holder åpent på inneklemte dager som vi har på denne årstiden. En hovmester svarte muntert at; «Vi holder alltid åpent, bare stengt julaften og første juledag. Så velkommen!»

SPISE UTE?: Her finner du Budstikkas restaurantanmeldelser

Og den gode tonen holder seg hele kvelden. Vennlig og oppmerksom betjening. Og godt er det, for så mange andre gleder skal det vise seg ikke å bli.

Ikke gode reker

– Jeg satser på kombo-forretten, da får jeg smakt litt forskjellig, bestiller Gutten.

Big Horn Steak House Asker

Kirkeveien 212, 1383 Asker,

telefon 66 90 00 30

Gjennomsnittspris hovedretter 367,- 

Meny            5                                            

Mat               3                                            

Service         4                                            

Atmosfære  5                                            

Pris               3                                           

Totalt (av maks 30)         20      

Og forskjellig skal det bli. Et par kyllingvinger med underlig smak av ett eller annet den har delt pannen med. Et par løkringer, der halvparten raskt forsvinner over bordet til Følget, som smiler fornøyd og gnafser i seg.

– Lite lekkert at all salat har noe brunt i kanten, mener Gutten.

I komboen ligger også to tigerreker som knapt smaker av hav og sjømat og er nær en våt pappbit å tygge på.

– Ikke godt, konkluderer Gutten.

Følget har også bestilt tigerreker, i form av Pil Pil. Ifølge menyen skal de være fresende varme, det er de ikke. Fem vrengte og sammenkrøkede reker svømmer i en rødlig olje pyntet med en kvast dill.

Følget har gitt opp allerede etter å ha smakt på en og har selv blitt fresende. Gutten prøver seg frempå, en dypp i oljen smaker lite, men på neste forsøk treffer han en chili-forekomst så sterk at tårene spruter.

– Her er det bare å prøve igjen, stønner Gutten og får seg en reke. Dessverre bekrefter prøvesmaken hans egen triste rekeopplevelse.

– Dette er den minst tiltalende reke jeg har truffet på, freser Følget og lar resten stå til de blir ryddet bort.

Variert biffopplevelse

Lille Følget følger den slagne og kjedelige landevei med barnemeny med wienerpølser og pommes frites. Panert torsk, hamburger, kyllinglår eller biff fristet ikke i dag.

– Nå trenger jeg en stor biff, sukker Gutten etter den doble forrett- skuffelsen.

Rib Eye Bone er et stykke entrecôte skåret i skive, men har beholdt beinet på. Et fint og digert stykke på 350 gram.

– Entrecôten er tilberedt slik jeg ønsket den og kjøttet i midtdelen er relativt mørt. Men ute i kanten og inntil beinet er det mye trevler og klumper som ikke er til å tygge. Blir ikke mye igjen av de 350 grammene da, mener Gutten.

SAKEN FORTSETTER UNDER BILDET:

GODT SYNLIG: Lokalene til Big Horn Steak House stikker seg bokstavelig talt ut i Asker sentrum.

GODT SYNLIG: Lokalene til Big Horn Steak House stikker seg bokstavelig talt ut i Asker sentrum. Foto:

Vi har tidligere fått servert Big Horns spesialpoteter uten å bli imponert, men føler plikten kalle til å forsøke igjen med håp om bedre resultat.

Slik blir det ikke. Potetene er skåret i skiver og råstekt. Ingen dårlig måte å tilberede poteter, men den enorme stabelen som skjuler seg under kjøttstykket er dvaske og rynkete og bærer preg av å ha ventet lenge. Litt mindre salt enn forrige gang, men mye olje og i det hele en fettete og slapp opplevelse. Som tilbehør har Gutten valgt aspargesbønner, rødløk og sopp som nær sagt levde opp til potetenes forbilde som dvaske greier.

Vinen var derimot perfekt plukket ut av hovmester fra vinkartet med innslag fra alle verdensdeler. Ravenwood Vintners fra USA er relativt kraftig og dominert av druen Zinfandel.

Følget har positive biffminner fra forrige besøk. Samme 200 grams indrefilet er bestilt og kommer stekt som ønsket og er som forrige gang, vinneren av kveldens to kjøttbiter.

– Ganske mørt og smaker ganske godt dette kjøttet, mener Følget.

Som alle biffrettene kommer den med bearnaisesaus og en porsjon valgfrie poteter.

Bearnaisen er nær fri for referanser til estragon, som bør være en selvfølgelig ingrediens i en slik saus. Ingen grønne prikker og ingen spor av smak. Følget har valgt pommes frites og er vinner også i potetklassen.

Dessert-opptur

Men, som forrige gang, en seier med forbehold. At de er best behøver ikke bety at de er særlig gode. Utenpå er potetstavene ganske sprø, men inni har de konsistens av mos. Og smak? Ikke stort annet enn saltet de har fått over seg.

Bearnaise og potet er eneste tilbehør på tallerkenen. Ønsker du annet er det tilleggsbestilling og tilleggsbetaling til kjøttbiter som ikke er direkte billige i utgangspunktet. På denne måten dras kuvertprisen opp.

Følget bestilte soppstuing. Den smaker like grå og trist som den ser ut der den ligger i skålen sin. Mye stuing som smaker mel og altfor lite sopp.

– Det har ikke gått så veldig bra frem til nå, vi får søke trøst i litt søtsaker, sukker Gutten.

Og endelig blir vi ikke skuffet. Brownien «Rockslide» med nøtter, karamell og is er en herlig bombe, tung og mektig.

– Crème brûlée er også en sikker vinner, smatter Følget fornøyd og slikker i seg hele skålen. Jevn og fin i konsistensen. Dog med vaniljesukker og ikke ekte vanilje, men med sprøtt sukkerlokk, nesten over det hele.

Lille Følget får en svær porsjon mangosorbet med mangosaus. Bare smil og nikk er bekreftelse nok – snadder, med frisk og god frukt.

– Langtidssteking er perfekt for å få mørt kjøtt, langtidskoking av kaffe er ikke like vellykket, sier Gutten en smule sarkastisk etter å ha tatt en svært besk slurk. Resten får stå.

– Veldig hyggelig med mye bedre service enn forrige gang, synes Følget.

– Men maten har for mye preg av restaurantkjede og stordrift, repliserer Gutten.

Kjøttet hang i en tynn firer-tråd med indrefileten øverst og entrecôten nederst, men tigerrekene i forrettene drar uten tvil det hele ned en karakter.

Artikkeltags