Full galopp på gastrobaren

PÅ HAUGEN: Da Gutten og Følget besøkte Sherryhaugen Gastrobar, var det betjeningen som sto for galoppen. I morgen, søndag, er det klart for Galopp-Derby for de firbente på Øvrevoll.

PÅ HAUGEN: Da Gutten og Følget besøkte Sherryhaugen Gastrobar, var det betjeningen som sto for galoppen. I morgen, søndag, er det klart for Galopp-Derby for de firbente på Øvrevoll. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Stil og historie preger Sherryhaugen Gastrobar på Øvrevoll. Og maten er ikke så aller verst heller.

DEL

Med tribunen, som venter festpyntede hesteinteresserte på den store Derby-dagen i morgen, tronende foran seg, kneiser Sherryhaugen stolt i bakgrunnen. Slik det har gjort i nær 80 år. Men det er en historie med betydelige skjær i sjøen, med flere konkurser bak seg.

– Jeg har lest i en herværende lokalavis at dagens drivere har klokkertro på at de skal få Sherryhaugen til å blomstre. Og til å hjelpe seg har de fått blant andre kjendiskokken Eyvind Hellstrøm, som visst nok har satt hestebiff på menyen. Blir ikke det litt som å spise et «familiemedlem»? undrer Gutten.

LES OGSÅ: Artige lokaler – lite festlig mat

Ikke hest på menyen

Heldigvis slipper Gutten og Følget å ta stilling til om de må spise hest mens de sitter og ser på de vakre dyrene springe rundt på banen. Her er nemlig ikke snurten av slikt på menyen. Som denne dagen er overraskende begrenset og ikke i nærheten av det man lokker med på de fine nettsidene til Sherryhaugen Gastrobar.

– Jeg er veldig sulten, så vi går vel for en treretters, konstaterer Gutten.

Selv om hesten glimrer med sitt fravær, er det nok av kjøtt blant de par håndfulle rettene på tavlen i baren.

– Savner fisk, jeg, sier Følget skuffet.

– Hvor er ishavsrøyen som eieren reklamerte med i siste omtale av stedet? Hverken på nett-menyen eller kritt-tavlen. Skuffende, mener Gutten.

LES MER: Flott utsikt – brukbar mat

– Da får det bli biff – indrefilet på «hot stone». Artig, mumler Gutten som starter med asparges og serranoskinke.

– Skulle gjerne hatt tapasen som står i nett-menyen, men den er ikke med her. Får heller ta en burger da, sier Følget og går for Jæger’n. Men først focaccia med serranoskinke og avokado.

RYDDET OPP: Stian Borch-Gjetsjø har fått hjelp av Eyvind Hellstrøm til å fornye Sherryhaugen Gastrobar.

RYDDET OPP: Stian Borch-Gjetsjø har fått hjelp av Eyvind Hellstrøm til å fornye Sherryhaugen Gastrobar. Foto:

Hvor fint det enn har blitt innendørs, er det lett å velge å sitte ute på den svære tribunen denne fine sommerdagen.

– Ganske skitne bord her ute, ikke spesielt lekkert, mener Følget.

– Ikke noe godt tegn at servitøren ikke ante hva slags vin som passet til biff. Godt han hadde kokken å spørre, mener Gutten idet han benker seg ved ett av tribunebordene. Og skjønner fort at plasseringen er en smule urutinert. For solen holder seg selvsagt nederst der de fleste andre sitter, mens hos Gutten og Følget er skyggetilværelsen fullstendig.

– Men her er god utsikt i alle fall, trøster Følget og ser ut på to vakre hester som leies rundt på området nedenfor.

– Ikke tale om jeg hadde klart å spise hestebiff mens jeg satt og så de flotte dyrene inn i øynene, utbryter Gutten.

LES OGSÅ: Ekstrem forvandling på Bekkestua

Treg servering

Vinen er ganske raskt på plass sammen med annen drikke. Det kan ikke sies om maten. Her varer og rekker det til forrettene endelig står på bordet.

– Dette går ikke engang i trav – rene passgangen spør du meg, humrer Gutten over egne hesteferdigheter.

Sherryhaugen Gastrobar

Vollsveien132, 1358 Jar

Tlf.: 971 30 404

Pris hovedrett: fra 99 kr til 249 kr

Meny: 3

Mat: 4

Service: 3

Atmosfære: 5

Pris: 4

Totalt (av maks 30): 19

Men når forrettene omsider dukker opp, så er det en hyggelig opplevelse.

Perfekt dampet asparges, veldig raust med pinjekjerner og god skinke, selv om jeg nok har smakt den noen hakk bedre.

– God focaccia også, med friske og gode grønnsaker og den samme skinken som til aspargesen, legger Følget til.

– Jøss som de løper, utbryter Gutten overrasket mens han ser kokken og servitøren fly hver sin vei nedover den svære tribunen der folk sitter spredt.

– Her er det ikke snakk om trav, men full galopp. Stakkars, jeg synes synd på servitører som føler at de må løpe. Man sparer ikke mye tid på det, og stressnivået går i været. Ikke er det hyggelig å se på heller, fortsetter han.

LES MER:

Helt Texas – på Stabekk

Bare nesten hos Brasserie X

Endelig mat

Og så vips står det en smule andpusten, svett, men svært så smilende kokk foran oss med mat i begge hendene.

– Beklager forsinkelsen, men vi er litt få her i dag på grunn av litt uventet forfall. Håper maten smaker, rekker hun å si før hun galopperer tilbake til grytene.

Fresende på en lavastein, som etter sigende holder 350 grader, troner en indrefilet av okse, omkranset av noen små skåler med saus og salt, samt asparges, sopp og potet.

– Artig presentasjon, men jeg er spent på biffen siden de har så dårlig tid, sier Gutten tydelig engstelig.

Og får sine bange anelser bekreftet. Biffen som skulle være medium stekt, er så vidt brunet utenpå – og rå og temmelig kald inni.

– Heldigvis er steinen glovarm, så jeg får skjære biffen i tynnere biter og steke den selv.

God smak

Som sagt så gjort, og smaken på kjøttet viser seg å være veldig god. Tilbehøret også.

– Tilbehøret her er kjempegodt, men denne burgeren er veldig kjedelig, mener Følget.

– Altfor finmalt, kompakt og ihjelstekt som noe du kan få på en middels taverna. Ifølge menyen kommer burgerne fra Rendalen. Som om det skulle være et kvalitetsstempel i seg selv? Nei, med så god biff, burde de lage sine egne burgere – grovmalt og kraftige, mener Gutten.

– Vi må vel toppe dette med litt søtt, mener Gutten og tar turen inn til bardisken for å bestille dessert. For det er slik det gjøres her. Ingen bestilling ved bordene, nei, det er jo en gastrobar vi snakker om.

Valgte eplekake

Valget av dessert er veldig enkelt – eplekake. Må bare varmes litt først.

– Har dere espresso? undrer Gutten.

Og det gjør sannelig servitøren også. Men kokken vet svar og peker på en kaffemaskin. Så da tar man en svær kopp og fyller på. Bitte litt espresso. Så det skjuler bånn.

– Ble litt rart dette – vil du ha en mindre kopp?

– Takk som byr, men jeg takler det, smiler Gutten og synes litt synd på servitøren som fremstår stadig mer som en forvirret sommervikar. En anelse opplæring ville nok ha gitt ham en bedre hverdag.

– Veldig god eplekake, men kremen fra spruteflasken kan jeg godt avstå, mener Følget etter en spurt på oppløpssiden fra en tydelig sliten, men like blid kokk.

De er ikke så aller verst blide Gutten og Følget heller; selv om det er tydelig en del å trekke for hos Sherryhaugen Gastrobar. Men stedet har sin absolutte sjarm – og sin historie.

Og kommer nok sikkert til å overleve ungfolene som gjør seg klar til morgendagens store Derby-dag der nede ved løpsbanen.

Artikkeltags