Skip to main content

Polarhelt i skyggen

UKJENT: Vitenskapsmannen Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957), firmenning av polfarer Otto Sverdrup.

INNSPILL. Betydning. Man kan jo spørre seg i ettertid hva verden tjente mest på: Harald Ulrik Sverdrups forskning om bord på «Maud» eller Roald Amundsens norske flagg på Sydpolen?

Det er kanskje på tide at personen Harald Ulrik Sverdrup og vitenskapen får sitt museum.

Vollen i Asker var på begynnelsen av 1900-tallet sentrum for båtbygging. Der Colin Archer og Larvik kan hylles for «Fram», kan Christian Jensen og Vollen i Asker hylles for «Maud».

Med realiseringen av prosjektet «Maud returns home» blir muligens Vollen et maritimt senter med polarhistorisk sus på høyde med Bygdøynes noen kilometer unna. «Maud» som skulle realisere Fridtjof Nansens plan fra 1893 om en drift over Nordpolen, endte opp som et canadisk transportskip og radiostasjon inntil skipet sank i 1930 i Cambridge Bay. Restene av skipet med dronningnavnet er likevel på vei hjem til Vollen.

Det var Roald Amundsen som fikk «Maud» bygget, men er det «Chefen» som burde feires ved «Maud»s hjemkomst? Nei, jeg mener at vitenskapsmannen Harald Ulrik Sverdrup må stå i sentrum.

Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen hadde ikke utrettet sine bragder uten lojale hjelpere. Harald Ulrik Sverdrup var en slik hjelper.

Årsaken til at personer som han har kommet i polarhistoriens skyggedal, er at fokuset ofte har vært på eventyr og ikke på vitenskap. I triumfferden ned mot Christiania med «Fram» i 1896 ble Nansen hyllet som eventyrer av tusener, og ikke som forsker. Det var imidlertid forsker han var.

Les også: Vollen sa (etter hvert) ja til Maud-museum

I likhet med Nansen dedikerte Harald Ulrik Sverdrup flere år til forskning i isen. Sverdrup gjorde store oppdagelser innen oseanografi. Han bidro også i humanitært arbeid etter polarekspedisjonene.

Spørsmålet som burde stilles, er hvorfor det har vært mer naturlig å fremstille Nansen som polarhelten over alle, når han, som Harald Ulrik Sverdrup, først og fremst var drevet av vitenskapen, og ikke eventyrlysten?

I motsetning til «Fram» ble «Maud» innredet som en lystyacht. Amundsen selv skal ha trodd han skulle på bryllupsreise ved synet av sin luksuriøse lugar. Motorrommet hadde et imponerende rørsystem som minnet Amundsen mest om et moderne ølbryggeri.

Etter hvert ble skipet omgjort til et flytende laboratorium. Sverdrup hadde ansvaret for det vitenskapelige arbeidet og foretok målinger av jordmagnetisme, atmosfærisk elektrisitet, værforhold, isformasjoner og nordlys i flere år.

Ekspedisjonen må ha vært frustrerende for samtlige, inkludert «Chefen». Utskiftninger, overvintringer og dårlig økonomi gjorde flere gråhåret, fra den stolte avskjeden i 1918 til den beskjedne hjemkomsten uten «Maud» i 1925.

Les flere meninger her

Harald Ulrik Sverdrups arbeid reddet i ettertid mye av Amundsens ære. Der Amundsen forlot «Maud» og sitt mannskap, fortsatte Sverdrup sitt lojale arbeid i drivisen. Løftet til «Chefen» skulle holdes. Arbeidet var suksessfullt og vises i Sverdrups senere professorat, jobben som direktør ved Scripps Institution of Oceanography i California, og senere som direktør for Norsk Polarinstitutt.

I 2015 er det 90 år siden «Maud» måtte avbryte sin ekspedisjon. En vitenskapelig tokt som på mange måter ikke har fått den oppmerksomheten den har fortjent.

 

Når prosjektet «Maud returns home» til sommeren går i gang med sitt arbeid må synet vårt endres. For snart er «Maud» på vei hjem til Vollen etter sin lange ferd.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.