Skip to main content

Plass til både nettbrett og håndskrift

BRA MED BRETT: I fjor høst lærte (fra venstre) Nicholas Sharoki, Marcus M. Hestnes, Elvira Ekman, Farha Goraya og resten av førsteklassingene på Jong skole touch før håndskrift. FOTO: KNUT BJERKE
BRA MED BRETT: I fjor høst lærte (fra venstre) Nicholas Sharoki, Marcus M. Hestnes, Elvira Ekman, Farha Goraya og resten av førsteklassingene på Jong skole touch før håndskrift. FOTO: KNUT BJERKE

Hovedutvalget for undervisning i Bærum vedtok denne uken å tredoble kommunens satsing på «Digital skolehverdag».

Dette er Budstikkas lederartikkel lørdag 28. november 2015.

En gjennomgang viser at erfaringene med bruk av nettbrett i alle fag så langt er overveldende positive for elever, lærere og foreldre.

Onsdagens vedtak innebærer at 15 Bærums-skoler nå vil bli utstyrt med nettbrett til alle sine elever. De ti nye skolene har til sammen 4.687 elever og 400 lærere.

Les også: Nettbrett inn i Bærums-skolen: – Håndskriften vil være borte om ti år

Les også: Leier nettbrett for millioner

Prosjektet skal evalueres om ett år, og hovedutvalgets leder Anne Lene W. Hojem (H) vil trekke inn forskere for å undersøke målbare læringsresultater ved nettbrettskolene.

Er erfaringene fortsatt positive, er intensjonen at Bærumsskolen skal ta i bruk nettbrett for samtlige elever og lærere i løpet av tre år.

Les også: – Elevene lærer mer med iPad

Hojem er ikke alene om troen på at nettbrett er en viktig del av fremtidens undervisning i skolen.

Arne Trageton fra Høgskolen i Stord/Haugesund mener at håndskriften vil være forsvunnet fra skolen i løpet av ti år.

For noen år siden la pedagogikk-forskeren frem oppsiktsvekkende funn. Førsteklassinger som lærte seg å skrive ved hjelp av tastatur i stedet for blyant og papir, skrev lengre og bedre tekster enn dem som fikk opplæring ved hjelp av tradisjonelle metoder.

– Disse elevene lå ett år foran i skriveutvikling da vi målte dem i tredje klasse. De elevene som lærte håndskrift først fra tredje klasse, hadde også penere håndskift, forteller han.

Ikke alle er enige med Trageton. Førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger peker på at skriving på et tastatur og for hånd er to forskjellige prosesser, og at vi må kunne beherske begge.

Mangen har forsket på hva som skjer når vi lærer gjennom å skrive for hånd sammenlignet med å skrive på et tastatur.

– Å forme bokstavene for hånd gjør at vi lettere både kjenner igjen og husker bokstavene, fastslår hun.

Herom strides altså de lærde. At nettbrettet er kommet for å bli i skolen, er hevet over tvil.

Rektor på Jong skole, som var blant de første i Bærum til å la elevene lete frem bokstavene på tastatur før elevene tok i bruk blyanten, kunne begeistret fortelle om elever som knekket lesekoden rekordtidlig.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Vi tror imidlertid at Anne Mangen har gode poenger. Å tilegne seg en egen håndskrift er en viktig del av alle barns motoriske utvikling. Hun er klar på den tydelige sammenhengen mellom håndskrift, gjenkjenning og hukommelse.

Altså er håndskriften viktig for å kunne ta til seg annen læring.

Vi applauderer Bærums satsing på nettbrett, og ser frem til at alle skoler er med i løpet av tre år. Samtidig vil vi advare mot å tro at håndskriftens dager er talte. Her er det ikke snakk om enten-eller, men både-og.

Dette er Budstikkas lederartikkel lørdag 28. november 2015.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.