Franzefoss river kjempebygg

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Et stykke industrihistorie i Bærum forsvinner, når Franzefoss nå river sitt kjempebygg på Hamang.

DEL

Kjempebygget var opprinnelig siloanlegg for det gamle knuseverket (gamla) og for den gamle betongfabrikken, men har fra 1986 til 2011 huset en del av et nyere mørtelverk for produksjon av ferdigmørtel.

Bygget ble reist i 1948–51 i forbindelse med gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Den gamle betongbygningen har en grunnflate på om lag 500 kvm og en høyde på cirka 50 meter.

Hovedbygg

– Bygget har vært i bruk inntil for to år siden. Det har vært ett av hovedbyggene i Franzefoss-anlegget på Hamang, forteller plan- og eiendomssjef Gaute Markussen i Franzefoss-konsernet.

Franzefoss-eiendommen ligger i kommuneplanen som fremtidig boligområde og vil bli utviklet når Franzefoss Gjenvinning har funnet nytt areal for virksomheten. De siste årene har mørtelverket vært utleid, men leietageren har flyttet sin virksomhet til Hønefoss.

Industrihistorie

– For mange mennesker har dette bygget vært ansiktet vårt utad. Bygget er en del av Bærums industrihistorie, sier Markussen.

Inntil området blir regulert til boliger vil Franzefoss fortsatt ha virksomhet på eiendommen med asfaltfabrikk, betongverk, kalkmøller, knusing av stein, samt gjenvinningsanlegg.

LES OGSÅ: Franzefoss fikk pålegg

– Vi river det gamle mørtelverket nå, slik at vi får mer uteareal vi kan benytte frem til E16-utbyggingen begynner, sier Markussen.

Rivearbeidet vil pågå et par uker fremover. I januar 2015, som nå er satt som dato for E16-byggestart, planlegges neste riverunde. Da forsvinner etter planen blant annet kontorbygget og hybelhuset på eiendommen.

Utslipp i elven

I forbindelse med rivingen skjedde det tirsdag et utilsiktet utslipp av kalkholdig vann til Sandvikselven. Utslippet er meldt til Bærum kommune. Det ser ut til at utslippet ikke har hatt negativ effekt på livet i elven, ifølge Franzefoss.

– Og steinen og betongen fra bygget går selvsagt til gjenvinning?

– Alt blir knust opp. Deretter går metallet til retur og smelting, mens betong og stein deponeres i henhold til miljøsaneringsplan i gruvene på Franzefoss. Tillatelse til deponering av knuste materialer er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), forteller Markussen.

LES OGSÅ: Franzefoss blir avfallsgigant

Artikkeltags