Krafttak gir el-overskudd

VERDIFULLE SOLSTRÅLER: – Så snart vi får et velfungerende solcellemarked i Norge og prisene faller, fyller jeg gjerne hele taket med solceller, sier Svein Medhus – her med sitt eget lille minikraftverk, på taket av boden hjemme på Kolsås.

VERDIFULLE SOLSTRÅLER: – Så snart vi får et velfungerende solcellemarked i Norge og prisene faller, fyller jeg gjerne hele taket med solceller, sier Svein Medhus – her med sitt eget lille minikraftverk, på taket av boden hjemme på Kolsås. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Norges minste kraftverk tilknyttet strømnettet ligger på taket til Svein Medhus på Kolsås. Hver tredje kilowatt som solcellene produserer, selger han til Hafslund.

DEL

– Jeg har aldri vært så glad i å sole meg. Men nå er det annerledes. For mens jeg ligger der, så tenker jeg på solcellene mine som ligger på taket hjemme og produserer for fullt, smiler Medhus.


Den 51 år gamle elektronikkutvikleren har satt opp Norges minste solcelleanlegg som er tilknyttet strømnettet.

Halvert strømregningen

De fire solcellepanelene på bodtaket til enderekkehuset i Haugergrenda har en årsproduksjon på 800 kWh. Det tilsvarer hva det krever å la en vifteovn på 1.000 watt stå på for fullt i 33 døgn.

Eller å sykle på elsykkelen sin hjemmefra og til Beijing.

– Produksjonen er ikke så stor ennå, men dette er jo bare en test. Så snart vi får et velfungerende solcellemarked i Norge og prisene faller, fyller jeg gjerne hele taket med solceller, sier Medhus.

Den energibevisste Kolsås-mannen, som også leder Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Bærum, hadde nesten halvert familiens strømregning før han tok solcelleanlegget i bruk i april. Sammen med kone og tre barn hadde han et årsforbruk på 20.000 kWh før de satte bremsene på.

– Vi installerte luft-til-luft varmepumpe og intern varmegjenvinner i dusjen, begynte å skru av ting vi ikke bruker, valgte ledlys og installerte automatisk lysstyring. Og så satte vi inn nye vinduer og etterisolerte. Slik klarte vi å kutte forbruket til 11.000 kWh, og nå skal solcellene bringe oss ytterligere ned omkring 10.200.

Og det morsomme er altså at familien Medhus, etter å ha kjøpt fire 250 watts solcellepaneler for 2.500 kroner stykket, hver med sin mikroinverter, samt inngått plusskunde-abonnement med netteier Hafslund, nå faktisk produserer overskuddskraft til det ordinære strømnettet.

34 prosent ut på nettet

123 kWh av minikraftverkets samlede produksjon på 363 kWh strøm per forrige uke, 34 prosent, er matet ut på nettet.

Dere betaler 39 øre per kWh i nettleie til Hafslund, men får selv bare 5 øre for salg den andre veien. Det er da dårlig butikk?

– Ja, de kaller det marginaltap. Så man bør bruke mest mulig av det man produserer selv.

– Dere har betalt 18.000 kroner for dette anlegget. Når tror du investeringen vil betale seg?

– Klimamessig blir dette lønnsomt etter 5 år. Da er CO2-utslippene fra produksjonen av utstyret utlignet gjennom ren og fornybar strøm. Anlegget har en forventet levetid på 30 år, og i løpet av denne perioden vil vi gå i pluss også økonomisk.

Men regnestykket blir et annet, hvis Medhus og MDG får gjennomslag for resolusjonen sin fra vårens landsmøte i Sandvika om 40 prosent investeringsstøtte for solstrøm (se egen sak).

– Vi besøkte Powerhouse på Kjørbo, verdens første kontorbygg som er bygd om til plusshus – med stor solcellepark på takene. Der så vi hva vi ønsker å gjøre med vår politikk. Det var fantastisk.

Hvorfor ikke prøve noe tilsvarende på et vanlig rekkehus i Bærum, tenkte Svein Medhus. Og dermed var han i gang.

Artikkeltags