Skip to main content

Oddbjørn og Christina dyrker alt fra bunnen av

HJEMMEPRODUSERT: Christina og Oddbjørn Skauge begynte i det små for ti år siden i en rekkehusleilighet med hageflekk. I fjor kjøpte de drivhus til å ha på plattingen i Vollen. Kanskje må de utvide.
HJEMMEPRODUSERT: Christina og Oddbjørn Skauge begynte i det små for ti år siden i en rekkehusleilighet med hageflekk. I fjor kjøpte de drivhus til å ha på plattingen i Vollen. Kanskje må de utvide.

De har fått seg drivhus, men snart er det for lite. Oddbjørn og Christina Skauge vil vite hva de spiser og produserer mye av maten selv.

– Det første jeg gjør om morgenen, er å se til plantene. Det siste jeg gjør om kvelden, er å sjekke plantene, smiler Oddbjørn Skauge.

I tre år har han og kona Christina bodd i Vollen.

Dyrke grønnsaker selv hadde de begynt med noen år før da de hadde rekkehusleilighet med hageflekk. På plattingen står et drivhus i glass hvor det er 22 tomatplanter, det var bare ti i fjor, og en rekke andre grønnsaker og urter.

LES OGSÅ: Melkegård blir ølbryggeri

I kjelleren står 150 liter øl til gjæring. På toppen av et skap står en pølsekvernmaskin. De dyrker og brygger. Han skyter hjort på Vestlandet og drar til Skåne for å jakte dåhjort, villsvin og rådyr. I Gauldal fisker han. Han har vært med på fuglejakt.

Fra bunnen

Oddbjørn og Christina prøver å gjøre det meste fra bunnen av, en trend som er stor i både Asker og Bærum. Øverland andelslandbruk dyrker økologiske grønnsaker, bær og urter på 16 mål ved Øverland gård.

I dag er det hele 400 andelshavere, og lang venteliste.

LES OGSÅ: I potte for sesongen

Å dyrke sine egne grønnsaker er blitt en trend, sier Det norske hageselskap.

På 1960- og 70-tallet forsvant kjøkkenhagene. Nå er de på vei tilbake og dukker opp over alt. På fellesarealene i borettslag, i kasser, krukker og i større hager. Vi er mer opptatt av hvordan maten produseres. 56 prosent av befolkningen vil ha kortreist, norsk mat, ifølge en Ipos MMI-undersøkelse fra i fjor. Det er fire prosent flere enn i 2009.

Oddbjørn og Christina startet med forskjellige varianter av bifftomat og cherrytomat. Da de flyttet til Vollen ble det både squash, aubergine, chili, tomater og urter. Plattingen ble bygget ut. Fem store agurker med 20 planter hver sto i vinduskarmen i stua. De skaffet seg drivhus, med innlagt vanningsanlegg og strøm.

Klapper plantene

– Jeg håper varmen kommer snart, sier Oddbjørn.

Ute er det seks grader og regn.

Plantene må ha rett temperatur. I drivhuset skal den ikke være under 16 grader, og nok lys. Og de må klappes, da vokser de mer ut i bredden. Oddbjørn klapper plantene sine.

LES OGSÅ: Tid for tre-trim

– Plantene merker bevegelsene og blir sterkere, humrer han.

Kommer sommeren, skal flere av plantene ut. Honningmelon, agurk og de største tomatplantene skal bli igjen i drivhuset. De andre plantene bruker en uke på å herdes utenfor drivhuset, mest i skyggen og i korte perioder i sola. Da produserer plantene sin egen solkrem. Settes plantene rett ut i mye sol, blir de solbrente.

Liker ikke vinteren

– Jeg har stor glede av å se noe spire og gro. Jeg elsker våren, sier Skauge som sår frø i februar. Oddbjørn liker ikke vinteren. I dag har Oddbjørn og Christina basilikumtrær, dill, persille, mynte, koriander, chiliplanter, sukkermais, tomater (vanlige), plommetomater, olivadetomater, drivhustomater, golden bumble bee, tumbling tom, red profusion, sitrontre, avokadotre, gulrøtter, honningmelon, blomkål, brokkoli, hvitløk, oliventrær, og et urtebed.

– Det er viktig for barna våre at de får en forståelse for samspillet i naturen og hvordan maten blir til, sier Christina.

Oddbjørn måtte omskolere seg etter en skade, og gikk til en karriereveileder.

Analysen sa at han helst ville bli anleggsgartner eller kokk, men det var ikke forenlig med skaden og familielivet. Oddbjørn ble it-utvikler og prosjektleder.

LES OGSÅ: – Jeg blåser i å kle meg «mørkt og dressaktig»

Interessen for matlaging kom allerede på ungdomsskolen, og han inviterte venner på middag. Maten blir bedre når den er hjemmedyrket, og tomatene smaker best hjemmedyrket, mener de to. Tomater i butikken er modne på tre-fire uker. Tomatene til Skauge bruker mellom to og en halv og tre måneder.

– Vi er ikke et profesjonelt drivhus. Vi produserer biologisk med svakere lys og varme. Tomatene blir søtere og får bedre smak da, forklarer Oddbjørn.

Denne saken ble første gang publisert i Askeravisen.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.