Turglederen som endte opp med å skifte livsstil

NY TURSJEF: Henning Wikborg fra Tanum har nettopp har fått jobben som daglig leder i DNT Oslo og Omegn. Det betyr at han skal han vise vei for 77.000 turglade medlemmer.

NY TURSJEF: Henning Wikborg fra Tanum har nettopp har fått jobben som daglig leder i DNT Oslo og Omegn. Det betyr at han skal han vise vei for 77.000 turglade medlemmer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Henning Wikborg (50) fra Tanum valgte bort advokatkarrieren for å leve et enklere liv. Nå har han ansvar for friluftslivet til 77.000 mennesker og jobber mer enn noen gang.

DEL

– Jeg har ikke fått et lettere liv, men jeg har fått et liv der jeg er mye mer tilfreds med problemstillingene jeg må leve med. Jeg går med hevet hode, sier Henning Christian Hoff Wikborg om det drastiske karrierevalget for seks år siden.

Da visste ikke juristen fra Tanum at yrkesspranget skulle lede til en av de viktigste toppene i norsk turliv: Nylig overtok han jobben som leder av DNT Oslo og omegn, landets desidert største Turistforening med hele 77.000 medlemmer, blant dem svært mange turglade borgere fra Asker og Bærum.

Ansvaret for 110 DNT-hytter hviler nå – i selveste friluftslivets år 2015 – på ham. Vi snakker blant annet om flaggskipene Gjendesheim, Rondvassbu og Finsehytta. Og selvfølgelig en drøss populære selvbetjeningshytter i marka og milevis med merkede stier.

LES OGSÅ: Avklederen

Solgte Land Rover, kjøpte Skoda

– Å gå inn i denne jobben gir en smule ærefrykt. Men først og fremst er jeg stolt og glad for å få et så spennende oppdrag. Nå kan jeg virkelig få være med på å prege Turistforeningen i årene fremover, skape gode opplevelser og et rikere liv for andre. Det er ingen ting jeg heller vil enn å legge til rette for mer livsglede.

Et lyseblått blikk gløder under de blonde krøllene når Henning forteller om hvordan det var å legge ned sin egen advokatsuksess for å gå med hele seg – og litt til – inn for Den Norske Turistforening. Hvordan han med åpne øyne den gangen for seks år siden gikk kraftig ned i lønn, solgte Land Roveren og kjøpte Skoda.

Det for å bli DNT-leder i den beskjedne foreningen i Drammen, med 7.600 medlemmer.

LES OGSÅ: Alt for Afrika

– Livstilsvalg for hele familien

– Jeg har aldri angret. Det handlet om mer enn å bytte jobb, det var et livsstilsvalg. Ikke bare for meg, men for hele familien. Vi bestemte oss for å forbruke mindre og oppleve mer, forteller trebarnsfaren og skryter av kona Anne Kristine, som ga klarsignal for veivalget ikke alle andre hadde forståelse for. Selv om det førte til at hun faktisk måtte jobbe mer.

Hun ble med ham også for 20 år siden, da Oslo-gutten Henning hadde kjøpt en sliten gård i Bærum fra 1686 som hadde vært i slekten i årevis. Paret kvittet seg riktignok med låve og åker, men beholdt det vindskeive hovedhuset. Og nærheten til Vestmarka.

Langt inn i Vestmarkveien er de blitt boende, og har fått sønnene Erling (17), Harald (15) og Magnus (12). Og kongepuddelen Lussi.

Favorittur til Ramsåsen

– Å bo sånn med skogen helt inntil huset er utrolig bra. Jeg går flotte turer rett ut av døren sammen med Lussi nesten hver dag. Favoritturen min er til Ramsåsen. Vet du at på toppen der rager du flere titalls høydemeter over Kolsås? Det er helt fantastisk utsikt der oppe, forteller Henning og avbryter begeistret seg selv for å peke på noe han tror er en flaggspett i juleneket rett utenfor et rutete kjøkkenvindu. Ved andre enden av bordet spraker ild i en gammel grue.

Noen anonym, ensom tilværelse langt inn i Vestmarka-idyllen er det imidlertid ikke snakk om. Til det har Henning for mye energi, for stort sosialt behov og trang til spenning.

Falt og brakk nakken

Du som fulgte med på tv-serien 71 grader nord for to år siden, vet at friluftskjendisen gjerne kaster seg på nye utfordringer. Da deltagerne skulle konkurrere på ski i Sunnmørsalpene, bikket spenningen imidlertid over.

Lastet med to tunge ryggsekker mistet den erfarne skikjøreren balansen og falt stygt. Så stygt at han brakk nakken.

– Det kjentes som om hodet mitt ble løftet opp, høyere enn halsen rakk. Så hørte jeg et høyt knekk og kjente at det strålte ut i armene. Jeg forsto intuitivt at det kunne gått veldig galt.

Vi bestemte oss for å forbruke mindre og oppleve mer

Heldigvis gikk det bedre enn fryktet. Skiinstruktøren med en særlig forkjærlighet for randonee ble fraktet ut av fjellheimen med helikopter. Etter tre måneder med ro og støttekrage var han nesten seg selv igjen.

Ingen fysiske skavanker synes på friskusen nå, der han sitter i jobbuniformen: En godt brukt fleecejakke merket med en stor rød T.

– Hvordan går det med deg?

– Venstre skulder og arm gjør litt vondt, og fingrene dovner bort når jeg blir sliten. Det er en nerveskade som aldri vil bli bra. Men nakken har grodd fint. Jeg er veldig klar over at det kunne gått mye verre.

– Har ulykken gjort deg redd?

– Nei, for meg er det er viktig ikke å la seg hemme av slike opplevelser. 71 grader nord var strålende så lenge det varte, det var ergerlig at jeg røk ut. Livet består i å oppleve, samle minner mens du ennå evner å utforske deg selv. Min lærdom er: Står du og lurer på om du skal hoppe – så hopp. Det gjør livet mer spennende.

Vokste opp med et dobbeltliv

Å være risikovillig er ikke nytt for Henning. Tvert imot har det preget ham hele livet.

Han beskriver oppveksten med mor, far og lillesøster på Slemdal på Oslos beste vestkant som et slags dobbeltliv. Med mange lange skiturer sammen faren, mye idrett og sterkt utviklet konkurranseinstinkt på den ene siden. Mye festing og testing av grenser på den andre.

– Selv om jeg mislikte fagene, likte jeg veldig godt skolen. Det sosiale miljøet var topp – jeg hadde venner overalt. Jeg hadde ikke ett fast ståsted eller én bestevenn. Jeg kunne velge ut fra humøret om jeg ville være med speiderne, med friidrettsvennene eller med dem som fant på masse tull og tøyde strikken. Foreldrene mine ga meg bevisst frihet til å velge, noe de selv hadde savnet i sin oppvekst, sier Henning.

Han innrømmer at han til tider balanserte på et hårfint skille mellom rett og galt. Han vet hvordan det er å overnatte på glattcelle.

– Jeg har tenkt på det i ettertid, at livet består av mange uforutsigbare tilfeldigheter. Det var ikke gitt at jeg skulle ende her jeg er i dag. Det har nok også ført til at sønnene mine har tydeligere grenser enn det jeg hadde i oppveksten.

LES OGSÅ: – Jeg har ingen problem med å forsvare drapsmenn og pedofile

– Ville skape noe stort

Én ting var Vestkantgutten tidlig fast bestemt på: Han ville være med på å skape store ting.

– Min første yrkesdrøm var å bli jagerflyger. To spennende år på befalsskolen endret meg i stor grad når det gjelder struktur og arbeidsmoral. Fra å ha et sorgløst liv begynte jeg å ta ansvar, sier Henning.

Til familiens store overraskelse ble han opptatt av å ta lang utdanning for å skaffe seg akademisk ballast. Det sto mellom økonomi og jus. Vitnemålet pekte mot det åpne jusstudiet. I 1991 besto han eksamen og ble politiadvokat.

Fra å ha et sorgløst liv begynte jeg å ta ansvar

– Jobben handlet mest om penger

– Å stå mye i retten sammen med klienter og ha tidsbegrensede saker med mye fakta og litt jus, passet bra for meg som er praktisk anlagt.

Etter syv år som aktor ville han likevel videre. Henning fikk jobb som forsvarsadvokat hos Benedict de Vibe. Så startet han opp sitt eget selskap.

– Det var spennende å bygge opp noe nytt. Og det var fint når jeg kunne hjelpe klienter, jeg levde meg ofte inn i problemene deres. Men jeg ble oppgitt over dem som hverken klarte eller ønsket å endre kurs. Jeg følte at jeg ga mye av meg selv uten at jeg greide å skape det jeg ønsket. Jeg erkjente at jobben handlet mest om fakturering av penger, om et miljø preget av statusjag og urent trav. Det var frustrerende, jeg ville bruke energien min på noe mer fornuftig.

Så ille syntes Henning jobben ble at han altså la ned firmaet sitt, skiftet beite og fikk seg jobb som produktutvikler hos Edge Consulting.

LES OGSÅ: – Jo mer jeg prøver, jo større sjanse er det for å mislykkes

Tur-suksess i Drammen

Det store vendepunktet kom med en stillingsannonse året etter: Drammen og Oplands turistforening søkte etter ny sjef. I de seks årene han jobbet for drammensernes gode turliv, økte Henning i turbofart medlemsflokken med 25 prosent.

Han flyttet DNT-kontoret fra landet til midt i sentrum. Han leide ut kajakker på Drammenselva og arrangerte turkurs for byens mange innvandrere. Staben vokste fra tre til tolv for å ta hånd om alle de nye prosjektene hans.

– Jeg er en igangsetter. I Drammen var det sånn at hvis jeg fikk en god idé, var det bare å sette i gang. Det var helt strålende å se alt vi kunne få til.

LES OGSÅ: Jakten på Katarina

De synlige resultatene og den energiske innsatsen gjennom seks år som DNT-sjef i Drammen, var tydeligvis overbevisende da han meldte seg på konkurransen om stillingen som leder for DNT Oslo og omegn. Det var 80 søkere til jobben, mange svært godt kvalifiserte.

Har du først gått Birken, hvorfor ikke heller oppleve noe nytt?

– Du har overtatt ansvaret for en merkevare som griper langt inn i folkesjelen, en forening med stadig flere medlemmer i alle aldre. Er fallhøyden stor?

– Det er et stort ansvar, men jeg mister ikke nattesøvnen. Det som bekymrer meg, er at de mange store anleggene blir stadig mer utfordrende å drifte og holde ved like. Det blir mindre lønnsomt å drive overnatting og servering i fjellet når kostnadene øker uten at inntektene henger med. For å klare samfunnsansvaret som ligger i å holde store fjellhytter med lite besøk åpne, trenger vi mer offentlig støtte. At vi får større andel av spillemidlene er en mulighet. Ingen betjente hytter er ennå i faresonen for å bli nedlagt, men det er kun et tidsspørsmål før vi må ta diskusjonen. Heldigvis får vi uvurderlig hjelp av ulike stiftelser og fond.

LES OGSÅ: Prinsessen av P4

– Dropp prestasjonsjaget på tur

– Friluftslivets år 2015 er så vidt i gang. Hva kan turfolket vente seg?

– Jeg håper at mer fokus på hvor bra friluftsliv er for oss på alle plan får flere til å bli aktive. Mange er det heldigvis allerede, ikke minst her i Bærum og Asker. Men jeg skulle ønske folk ikke var så opptatt av å prestere – å ta tiden, måle resultater og jage etter nye personlige rekorder.

Selv har Henning helt sluttet med ritt og konkurranser, noe syklisten, padleren, klatreren og alpinisten drev mye av før.

– Har du først gått Birken, hvorfor ikke heller oppleve noe nytt? Jeg elsker marka og vil heller gå i nærområdet til alle årstider uten å være nødt til å bruke bil. Mens vi venter på snøen, kan du spenne på deg pigger og gå på beina, sier den ferske tursjefen.

Han tror et av høydepunktene for Bærums barn blir når det nye anlegget på Sæteren gård kan tas i bruk over sommeren.

– Hva er din egen ambisjon for friluftsåret?

– Jeg skal merke den nærmeste skogsløypa her på Tanum – dugnad er helt avgjørende for å holde det unike stinettet vårt ved like. Og så vil jeg dra med familien til Ramsåsen og overnatte. Så vi kan våkne opp og se soloppgangen over Oslofjorden. Det har jeg faktisk ikke gjort før, men jeg tror det vil bli fantastisk.

Artikkeltags