Ringstabekk mest digitale

– Elevene kan ofte masse om data, men ikke så mye ordentlig pc-bruk. Skolen skal lære dem å skille skitt og kanel, blant annet ved å øve opp kildekritikk og referansebruk, sier rektor Bjørn Bolstad ved Ringstabekk ungdomsskole. Elevene Thea Sjursen (13), Christina Authen (13), Daniel Elston (14) og Camilla Island (14) forsikrer hektisk at de er veldig flinke til å gjøre lekser, selvfølgelig på data. FOTO: KINE THORSEN

– Elevene kan ofte masse om data, men ikke så mye ordentlig pc-bruk. Skolen skal lære dem å skille skitt og kanel, blant annet ved å øve opp kildekritikk og referansebruk, sier rektor Bjørn Bolstad ved Ringstabekk ungdomsskole. Elevene Thea Sjursen (13), Christina Authen (13), Daniel Elston (14) og Camilla Island (14) forsikrer hektisk at de er veldig flinke til å gjøre lekser, selvfølgelig på data. FOTO: KINE THORSEN

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Ringstabekk skole topper Bærum kommunes digitale skolerangering. Det er langt til bunnen.

DEL

– Digital kompetanse er kjempeviktig. Hvordan skal man ellers klare seg i et moderne samfunn som vårt? spør rektor Bjørn Bolstad ved Ringstabekk ungdomsskole retorisk.
I fjor var Bolstads elever pålogget skolens digitale læringsplattform i snitt en gang hver eneste skoledag. Det er suverent mest i Bærum. Halvparten av kommunens 13 ungdomsskoler er registrert med middels, lav eller ingen bruk i det hele tatt. Totalt står Ringstabekk for en tredjedel av all bruk. Til tross for topplasseringen er Bolstad ikke fornøyd.
– En innlogging per elev per skoledag er for lite, mener Ring-stabekk-rektoren bestemt.

Les også: – Klasseskiller mellom skolene fører til ulik utdanning

Grunnleggende ferdighet

Den digitale plattformen er et system for å organisere brukere og elektronisk læringsinnhold.
Antall pålogginger viser ikke hvordan dataverktøyet brukes, men undersøkelser viser at skoler som bruker læringsplattformen aktivt også har elever som scorer bedre på prøver i digital kompetanse.
– Digitale kunnskaper er i dag regnet som grunnleggende ferdigheter på lik linje med å kunne lese og skrive, understreker Susanne Kristiansen fra Høyre, medlem i sektorutvalg for barn og unge. Hun erkjenner at det er store forskjeller mellom ungdomsskolene i Bærum.
– Det er litt uklart hva som er bakgrunnen for det, men i Bærums-skolen er det i veldig stor grad opp til hver enkelt rektor og skole hvordan man utformer det pedagogiske opplegget, sier Kristiansen som mener personlig interesse og kunnskap hos personalet spiller en avgjørende rolle. Nå er politikerne i gang med å utforme en helhetlig plan for å sikre fremtidige elever grunnleggende dataferdigheter.
De neste fire årene er det satt av 40 millioner kroner til investeringer. Det er over 10 millioner kroner mindre enn det politikerne selv mener er nødvendig for å kjøpe inn mange nok maskiner og samtidig oppgradere gamle. For å nå målene er man i stor grad avhengig av «den enkeltes skoles mulighet til å prioritere ressurser til dette formålet».
– Den enkelte rektor har et ganske stort handlingsrom. Da blir det også opp til rektor hvordan han ønsker å disponere sine ressurser. Det betyr ikke at vi politikere fraskriver oss ansvaret, mener Kristiansen.

Gammelt utstyr en utfordring

– Det er politikernes oppgave å prioritere, men den lave utskiftningstakten er helt klart en utfordring for skolen. Vi har de siste årene merket en liten nedgang i bruken av digitale hjelpemidler, sier en bekymret Bolstad som tror stadig tregere pålogging og gamle maskiner må ta mye av skylden.
Ringstabekk-rektoren understreker at det er lite investeringsmidler å hente i skolens egne budsjetter.
– Levetid på fem år for en pc er lenge, men selv med et slikt intervall betyr det at jeg må skifte ut 40 pc-er hvert eneste år. Det betyr en kostnad på 350.000 kroner. Det har vi ikke midler til i dag, sier Bolstad som drømmer om øremerkede midler.
 

Artikkeltags