Religionsviter: – Synlige, men svært få

MARGINAL GRUPPE: – De færreste norske muslimer ønsker seg en streng håndhevelse av sharialover i hele verden, sier religionsviter Marius Linge (innfelt). 23-åringen fra Bærum sier at han ikke anerkjenner den norske grunnloven.

MARGINAL GRUPPE: – De færreste norske muslimer ønsker seg en streng håndhevelse av sharialover i hele verden, sier religionsviter Marius Linge (innfelt). 23-åringen fra Bærum sier at han ikke anerkjenner den norske grunnloven. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er ikke overraskende at Bærum har fått et radikalt islamistmiljø, mener ekspert.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no for kun kr 6,30,- pr. dag

BAKGRUNN: 23-åring fra Bærum ble radikal islamist: – Derfor ønsker jeg sharialover i Norge

Marius Linge er religionsviter og har skrevet flere vitenskapelige artikler om religiøs vekkelse blant unge norske muslimer.

– De færreste norske muslimer ønsker seg en streng håndhevelse av sharialover i hele verden slik enkelte ultrakonservative tolker dem. Det er også svært ulike meninger om begrepet jihad og om plikten i å delta i såkalt hellig krig, sier han.

Linge mener den bokstavtro tolkningen av Koranen som 23-åringen forfekter – gjerne omtalt som salafisme – kan ses på som et opprør mot foreldregenerasjonen og storsamfunnet for øvrig.

– Har du lyst på noe som er militant, med et klart budskap og i tydelig opposisjon til storsamfunnet er jihad-salafisme en svært attraktiv motkultur, sier han.

Ikke overrasket

Religionsviteren er ikke spesielt overrasket over at radikal islam har slått rot i enkelte miljøer i Bærum. Han mener terskelen for «å lykkes» i kommunen er høy og at betydelige økonomiske og sosiale forskjeller kan være en del av forklaringen på at noen søker seg til slike subkulturer.

– Ulikhet gjør det lettere å falle utenfor. Følelsen av utilstrekkelighet kan dessuten føre til at tilværelsen fremstår som meningsløs. Et radikalt islamistmiljø vil kunne gi ungdom tilhørighet, status, en mening med livet og karismatiske ledere som er tilgjengelige i miljøet og på internett, sier Linge.

– Tar man til seg den rigide tolkningen av islam kan man lese seg opp ganske kjapt og opparbeide seg en slags sosial kapital i miljøet. Slik får man følelsen av å ha en viktig stemme og kunne diskutere hva som er riktig og galt.

Ifølge Linge er det også kulturelle årsaker til at ultrakonservativ islam kan fremstå attraktiv for unge, norske konvertitter.

– En konvertitt «shopper» gjerne mellom ulike retninger innen islam. Et viktig aspekt som gjør salafismen særlig attraktiv er dens globaliserte karakter og at unge konvertitter vil oppleve at predikantene – som veldig ofte er konvertitter selv – snakker på engelsk og bruker virkemidler som er forankret i vestlig populærkultur, sier de.

– En marginal gruppe

Linge sier at radikale islamister, som sverger til en bokstavtro tolkning av Koranen, utgjør en marginal minoritet av norske muslimer.

– De er veldig synlige, men svært marginale. I pressen er det lett å få et inntrykk av at alle muslimer er praktiserende. Faktum er imidlertid at veldig mange ikke praktiserer sin tro og at kun en bitte liten minoritet av de praktiserende leser Koranen bokstavelig, sier han.

Religionsviteren peker på at de fleste norske muslimer tar avstand fra hudud-straffene i islamsk strafferett (sharia), som viser til at ekteskapsbrudd, utroskap og tyveri skal straffes med piskeslag, steining og håndsavhugging.

– De fleste muslimske lærde i Norge vil si at det kanskje ga mening på profetens tid, men at slike straffereaksjoner ikke har noen mening i det norske samfunnet, hvor man har en rettferdig lov og rettsapparat, sier han.

Artikkeltags