Budstikkas lederartikkel, 6. september 2011:

Ifølge den årlige målingen fra Lysaker-selskapet Ny Analyse har riktignok Asker falt et stykke i forhold til fjorårets 12. plass, men er likevel landets 33. minst byråkratiske kommune og ligger dermed én plass foran naboen Bærum.

Kartleggingen tar utgangspunkt i kriterier som kostnader per innbygger til administrasjon, antall administrativt ansatte per innbygger, andel av de totale kostnadene til administrasjon, kostnader per innbygger til politisk styring og hvor stor andel av de kommunalt ansatte som arbeider i administrasjonen.

Med et såpass bredt utvalg kriterier, gir målingen et godt grunnlag for å bedømme graden av byråkrati i de enkelte kommuner.

Vi tror likevel ikke det er noen grunn for de ansvarlige i Asker og Bærum til å miste nattesøvnen om plasseringen på listen skulle svinge noe fra år til annet. Ikke alle kriteriene virker å være like relevante.

Hvordan lønnsnivået til de ansatte i administrasjonen påvirker graden av byråkrati, har vi vondt for å forstå. På dette området vil nødvendigvis hovedstadsnære Asker og Bærum komme uheldig ut på grunn av konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Man må også være klar over at viktige faktorer som påvirker administrativ effektivitet, ikke fanges opp av målingen.

Les flere lederartikler fra Budstikka

Eksempelvis har bygningsetaten i Bærum lenge hatt liten utskiftning i bemanningen og har sluppet å bruke ressurser på å lære opp nye medarbeidere.

På den annen side er antall ansatte i administrasjonen i forhold til innbyggertall en nokså udiskutabel indikator på om en kommune kan sies å være «byråkratisk» eller ikke. Her kan det være grunn til å merke seg at en påfallende høy andel av Asker kommunes ansatte arbeider i administrasjonen, spesielt i forhold til de kommunene som kommer best ut på dette området.

Selv om rådmann Lars Bjerke forsvarer seg med at kommunen nå har en «riktigere» størrelse på administrasjonen enn tidligere, må en optimal fordeling mellom administrative og operative stillinger alltid være et mål.

Som direktør Terje Strøm i Ny Analyse også understreker, er det viktig å ha klart for seg at kartleggingen ikke forteller noe om kvaliteten på kommunale tjenester. Slik sett ville en brukerundersøkelse hatt større verdi.

Vi oppfatter likevel målingen som en nyttig påminnelse, ikke minst fordi den forteller mye om hvilke områder hvor de enkelte kommuner har størst forbedringspotensial.

Budstikkas lederartikkel, 6. september 2011.