– Når du kan lage øl selv som er på høyden med alt kjøpeøl, hvorfor ikke starte eget bryggeri?

SKÅL: Gutta på Nesbru gleder seg til å lage sitt eget øl i Nesbru Samvirkebryggeri. Fra venstre Asbjørn Thorup, Christian Paasche, Christian Gulbrandsen, Tore Hovda, Kristian Ask og samvirkegründer Hans Jacob Mydske.

SKÅL: Gutta på Nesbru gleder seg til å lage sitt eget øl i Nesbru Samvirkebryggeri. Fra venstre Asbjørn Thorup, Christian Paasche, Christian Gulbrandsen, Tore Hovda, Kristian Ask og samvirkegründer Hans Jacob Mydske. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Pils er ute. Nå skal det være ale og amber, og aller helst skal du lage det selv i et samvirkebryggeri. Det skal denne gjengen på Nesbru gjøre.

DEL

De kommer ikke til å «gå ut og ta en pils» mer. For øl er ikke lenger synonymt med pils. Det er så mye mer. Det har disse gutta fra Nesbru-området oppdaget, og da Asbjørn Thorup inviterte til samvirkebryggeri, møtte han stor entusiasme. Nå er de 40, og klare for å starte.

– Det eneste vi mangler er lokale her i området, men det skal vi klare. Vi trenger bare 50 kvadratmeter, og det kan gjerne være litt shabby, sier Thorup, som samlet noen av sine ølvenner hjemme på kjøkkenet i Grønsundåsen for å fortelle om planene.

Til stede er også Hans Jacob Mydske, som er fra Vollen, men nå bosatt på Nordberg. Der er han og 99 andre allerede i full gang med å brygge øl i sitt samvirkebryggeri.

120 liter på en kveld

– Hva er et samvirkebryggeri?

– Det er et visst antall andelseiere som går sammen om å brygge eget øl til eget forbruk. Det er ikke lov å selge. Man kjøper en andel til 5000 kroner, og betaler 1000 kroner i årlig medlemsavgift. For dette leier vi lokaler, kjøper utstyr og råvarer. Det er to bryggekvelder i uken, og det brygges 120 liter per kveld. Det er seks bryggere med hver gang.

Slik får alle vært med seks ganger i året, forklarer Mydske. Han har med seg smaksprøver fra Nordberg, som gjengen fra Nesbru får smake på.

LES OGSÅ: Lånte 250.000 kroner av mamma Ingrid for å finansiere bryggeri

Sosial hobby

– Hvorfor gjør dere dette?

– Når du finner ut at du kan lage øl selv som er helt på høyden alt kjøpeøl, så hvorfor ikke? Det er dessuten kjempemoro å møte mange folk mens man brygger øl sammen. Det blir som en sosial hobby, svarer Asbjørn Thorup.

– Mange nordmenn sier pils om øl, men stadig flere har funnet ut at det er så mye mer, legger Mydske til.

– Er dere veldig glade i øl?

– Ja, men vi drikker mindre av dette ølet enn av vanlig pils. Det er sterkt og godt, det er sånt man nipper til, sier Tore Hovda.

– Er det litt jålete med eget bryggeri?

– Det er mulig, men jåleri er vel en drivkraft i det meste vi bruker tid og penger på i vårt lille overflodssamfunn, sier Hans Jacob Mydske.

LES OGSÅ: Norsk avtale for Bærums olkonge

Bryggeri i vaskerom

Petter Nome fra Vollen er daglig leder i Bryggeri- og drikkevareforeningens servicekontor. Han ser en tydelig trend i at folk lager sitt eget øl og eksperimenterer med nye typer.

– Dette ligger helt klart i tiden. Hjemmebrygging er den mest voksende hobbyen i Norge. Jeg kjenner til et boligsameie som fjernet vaskeriet i kjelleren og laget eget bryggeri i stedet. Vi synes det er veldig gøy, for det øker jo interessen for øl.

– Men kan ikke den etablerte næringen føle seg truet av hjemmebryggeriene?

– Nei, tvert imot. En økende interesse for at det finnes mange smaker tror jeg bare bidrar til økende ølsalg, ikke mindre. Men det handler ikke om fyll og misbruk, det handler mer om glede og livskvalitet i godt samvær.

Øl har fått mer status, det er spennende og moderne. Jeg brygger hjemme sammen med sønnen min selv, jeg, sier Petter Nome.

Artikkeltags