Masete Mamo best for takeaway

Nyoppusset og fint er det blitt hos Mamo sushi på Haslum. Men avslappet stemning er det ikke lett å skape her. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Nyoppusset og fint er det blitt hos Mamo sushi på Haslum. Men avslappet stemning er det ikke lett å skape her. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Artikkelen er over 7 år gammel

Det holder ikke med nyoppussede lokaler for å trives i en restaurant. Uten den gode og avslappede stemningen, kommer mistrivselen ufravikelig krypende. Så også hos Mamo sushi på Haslum.

DEL

Kun to av de par håndfulle bordene er opptatt denne sene lørdagsettermiddagen når Gutten og hans følge finner plass like innunder akvariet. Som viser seg å være en dvd-film på flatskjerm, men pytt det var pent å se på. Likevel kan man vel undres om det er riktig underholdning i en sushirestaurant…

Nok om det – her fylles etter hvert opp med belegg på drøyt halvparten av bordene. Gjestene til tre av de andre bordene benket seg etter Gutten og hans følge, men de har alle mat på bordet før Gutten får lagt inn bestilling.

Tregt

– Irriterende at vi må vente så lenge, brummer Gutten og ser den ene tallerkenen etter den andre bæres inn. Et av bordene får sogar forrett-tallerkenene erstattet med hovedrett før kelneren dukker opp hos følget på fire.

– Beklager at dere må vente, vi har mye å gjøre i dag, forsøker han seg smilende og lett andpustent etter å ha småløpt frem og tilbake i restauranten like før.

Og nettopp det er problemet hos Mamo sushi. I løpet av de to årene den har vært åpen, er restauranten blitt altfor populær. Ikke for dem som setter seg ned for å spise, nei, takeawaykjøret er konstant. Og får deg til å føle at du sitter i et hektisk, bråkete gatekjøkken. Med en evig slamring med dørene, kø av folk som venter og overstresset betjening som løper frem og tilbake. Som knuser glass når de tørker av dem, og fortsetter å tørke glass med det samme håndkleet etterpå!

– Her trenger vi sterk mage, kommenterer Følget, lukker øynene og håper på det beste.

At sushi er spesialiteten hos Mamo sushi, er knapt noen bombe, men de serverer også andre orientalske retter, som vårruller, thaisuppe, fiskesuppe, kylling-, biff- og grønnsakretter for å nevne noe. Av sushivarianter byr Mamo på sushimeny for fra en til fem personer, sashimi, nigri, maki og temaki.

Sushi

– Vi trenger sushi i lange baner, utbasunerer Gutten og peker i rask rekkefølge nedover menyen:

– Sushimeny for en med ekstra lakserogn nigri, spicy kongereker maki og tempura maki med scampi, og så må vi selvsagt ha vårruller, takk!

– Vi må jo prøve resten av den orientalske menyen også, mener Følget og får bifallende nikk fra unge Følget og lille Følget.

Dermed sper bordet på med stekt kylling med cashewnøtter, biff med bambusskudd og en sterk variant stekt kylling med sitrongress og chili.

Og fordi det er utsolgt for husets røde, så blir det den hvite i stedet for Følget.

– Veldig god til sushi og kylling, forsikrer vår travle kelner. Og det hadde han rett i. Tysk Riesling var veldig god til sushi og helt grei til kylling.

Vårrullene skulle i utgangspunktet være forrett, men det virket som om skredet løsnet idet disse kom på bordet. For da kom hele resten av menyen tett etter.

– Nå skjønner jeg hvorfor det strømmer på med takeawaykunder, nikker Gutten etter å ha satt til livs en saftig og smakfull vårrull etterfulgt av et rikt utvalg sushivarianter som pryder bordet som de reneste kunstverk.

– Denne sushien er kjempegod – frisk, fast og svært smakfull, fortsetter han.

– Synd jeg ikke kan si det samme om kyllingen, sukker Følget. Og får megetsigende blikk fra lille Følget og unge Følget.
 

Skuffer

– Biffen er seig, konstaterer sistnevnte.
– Kyllingen er tørr og seig, fortsetter lille Følget.

– Denne også, sier Følget litt trist. For den så veldig god ut, men det var bare utenpå, som det heter i visa.

Etter nærmere smak konstaterer også Gutten at kyllingen er lunken, overstekt så det holder og temmelig kjedelig. Hvorfor den hadde en rød chili i menyen, var det ingen som skjønte. Sterk var den i alle fall ikke. Og de tynne biffbitene var ganske riktig seige – og relativt kjedelig omkranset.

– Triste greier, her burde de satse på det de kan – og det er ikke kylling- og biffretter, mener Gutten.

– Det kan jo hende at maten ble stående for lenge siden de har så mye å gjøre, prøver lille Følget seg diplomatisk.

– Uansett er det ikke bra å servere slik mat, selv om det er relativt billig, mener Følget.

– Tror vi tar desserten hjemme. Begynner å bli rastløs av å sitte her. Ikke frister det med vaniljeis og frityrstekt banan, banansplitt eller eplekake heller, sukker Gutten. Som helt sikkert kommer tilbake til Mamo sushi, men da for å hente en bærepose med innpakket sushi.

Artikkeltags