– Det er veldig uvant, men hyggelig da. I klassen min på ungdomsskolen var det dobbelt så mange gutter som jenter, og det ble litt guttete. Da blir det kanskje mer jentete her, mener Charlotte Grøgaard fra Blommenholm.
Hun har nettopp startet i første klasse studiespesialisering (tidligere allmenne fag) ved Valler videregående skole. I klassen er de tjue jenter. Og syv gutter. Gianni Risbakk fra Haslum er en av dem.
Jenter er best
– Det er nok flere årsaker til at noen skoler er mer populære blant jenter enn gutter, tror de.
Men er ikke i tvil om hvorfor det er slik ved Valler.
– Det er karakterene. Jentene har bedre karakterer enn guttene.
LES OGSÅ:
Veritas plukker de beste om sommeren
Asker-jente med imponerende matteresultat
Unngår jenteklasser
Tallene fra 6. august, og 2. opptaket til videregående skoler, viser at det er omtrent like mange gutter og jenter som velger studiespesialiserende i Asker og Bærum, 53 prosent jenter og 47 prosent gutter. Men ved enkelte skoler, som Asker og Valler, hvor karakterkravet er høyest, er jentene i klart flertall. Ved Valler er jenteandelen 70 prosent, ved Asker 62 prosent.
– Vi har nok aldri sett 70-tallet før, men vi var oppe i 67 prosent for en del år siden, bekrefter assisterende rektor Leif Kristensen ved Valler videregående skole.
Fordeler gutter
De har bevisst fordelt guttene utover, slik at det ikke blir rene jenteklasser.
– Det naturlige miljøet er at det går gutter og jenter sammen, og elevene har nok en forventning om det. Det kan også bringe kvaliteter inn i et læringsmiljø, fordi jenter og gutter kanskje tenker litt ulikt, mener rektor Berit Hetland.
– Ser dere på skjevfordelingen som et problem?
– Vi ønsker å være en skole med jevnere fordeling. Utviklingen har forsterket seg de to siste årene, hvor skoler med høyt inntakssnitt har gjennomgående flere jenter, sier hun.
– Påvirker miljøet
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, har lite forskning å vise til på området, men tror ikke en så skjev fordeling av gutter og jenter kan være heldig.
– Miljøet får et klart preg av mer feminint orienterte verdier og tilsvarende færre maskuline. Fordelingen er et resultat av at jenter gjør det systematisk bedre i grunnskolen enn gutter, påpeker Nordahl.
Han mener fokuset må være å få gutter til å prestere noe bedre i grunnskolen. Kvotering har han ikke tro på i dagens skolesystem.
– Hadde det vært 70 prosent gutter på disse skolene, så hadde det nok blitt iverksatt tiltak. Det er ikke så lett å få gjennomslag for likestilling den andre veien. Det er også viktig å passe på at videregående ikke forsterker disse forskjellene, mener Nordahl.
Godt læringsmiljø
Rektor Berit Hetland er usikker på om jentedominansen påvirker miljøet ved Valler videregående.
– Vi har et veldig godt læringsmiljø her, med ro, orden og høy trivsel. Men vi vet ikke om det skyldes høy jenteandel, sier hun.