Mobilbrukere: Bruk denne linken for å se grafikken "Bærumskolen deles i to"
– Hva er spesielt med desimaltall?
Kontaktlærer i 6A ved Jar skole, Ann Cecilie Ek peker på storskjermen. Hendene spretter til værs. Elevene vet svaret, slik de som regel gjør i dette klasserommet. Da de gjennomførte nasjonale prøver i fjor, viste det seg at seks av ti elever har ferdigheter i lesing og regning langt over det som forventes. Ikke en eneste elev på trinnet leser dårligere enn målet i læreplanen.
Resultatene føyer seg inn i et mønster for hvordan elevene ved Jar og naboskolene i øst gjør at Bærums-skolen kan smykke seg med de beste gjennomsnittlige fagresultatene av landets kommuner.
En granskning Budstikka har gjort av resultatene fra nasjonale prøver de siste seks årene, avslører imidlertid et geografisk gap mellom skoleresultatene i Østre og Vestre Bærum.
SJEKK RESULTATENE FOR DIN SKOLE HER
Delt skolehverdag
Ved Jar skole har kun én av hundre elever prestert på det laveste nivået i regning, lesing og engelsk i snitt de siste seks årene. En drøy mil lenger vest i kommunen er skolevirkeligheten en helt annen:
- Samlet har nær dobbelt så mange elever ved skolene i vest (17%) scoret på laveste nivå i de nasjonale prøvene i forhold til elevene i øst (9%).
- Mer enn hver femte elev, ved halvparten av skolene i Vestre Bærum, har prestert på det laveste nivået de siste seks årene.
– Skillet mellom skolene er dramatisk høyt. Det er en fare for at gjennomsnittsresultatene i Bærum virker som en hvilepute for politikerne, mener Christopher Beckham, som leder Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
LES OGSÅ: Skolesjefen erkjenner ulikheter mellom skolene i Bærum
I mai ble Bærums skolepolitikere presentert for en rapport som fastslår at det er store forskjeller mellom skolene i øst og vest. De tok opplysningene «til etterretning».
– De burde spurt hvorfor det er så store variasjoner i resultatene og etterspurt en felles strategi for hele kommunen, i den hensikt å løfte de svakeste skolene, mener Beckham.
Storbyskille i Bærum
Ifølge professor og seniorforsker ved NIFU, Jens B. Grøgaard, er det tre variabler som påvirker hvordan elevene scorer ved de nasjonale prøvene: Det gjennomsnittlige utdannings- og inntektsnivået til foreldrene, andelen foreldre som er gift eller samboende, samt andelen elever som er ikke-vestlige innvandrere.
Budstikkas redaktør Kjersti Sortland: Derfor offentliggjør Budstikka ulikhetene
Grøgaard forteller at det er en klar sammenheng mellom resultater og elevsammensetning.
– Elevene har ulike utgangspunkt. Når de settes sammen som gruppe vil de individuelle ressursene virke kollektivt. Det er med skoleelever som med fotballspillere: De presterer bedre på et godt lag enn et dårlig lag, sier han.
Funnene fra Bærum vekker interesse hos SSB-forsker Anders Barstad som har undersøkt forskjeller i levekår mellom bydelene i Oslo.
Forsker: – Veldig interessant
– At et slikt skille nå former seg i Bærum er ikke så overraskende, men veldig interessant. Det er ikke lenger bare et storbyfenomen; utviklingen tvinger seg frem i pressområder som nettopp folkerike Bærum, sier Barstad.
– Boligstruktur og sosiale forskjeller gir direkte utslag i hvordan barna presterer på skolen. Stor konkurranse på boligmarkedet skaper adskilte miljøer. Flere med høy utdanning og inntekt flytter til strøk med dyre villaer. I et område med mange kommunale boliger samles det gjerne familier hvor mor og far har økonomiske problemer og små ressurser.
Grøgaard mener boligmarkedet er den største utfordringen for å bedre resultatene ved de svakeste skolene.
– I bynære pressområder som Bærum vil boligpris-segregeringen slå ekstra sterkt ut. Mulige tiltak for å redusere forskjellene kan være bussing av elever, å flytte skolegrenser og spre den sosiale boligbyggingen over hele kommunen. Når vi diskuterer skolekvalitet er det samtidig viktig å være oppmerksom på at en uensartet elevgruppe er mye mer krevende for læreren enn en homogen høystatusgruppe, sier han.
Følg også debatten på vår Facebook-side ved å klikke på bildet under: