– Jeg greier det meste. Det vanskeligste med å bo hjemme helt for meg selv er å være så mye alene, sier Thomas van Garderen (87).

Etter at kona døde for to år siden har han bodd alene i den romslige leiligheten på Erteløkka i Asker. 87-åringen er en av 2.050 askerbøringer over 80 år som bor hjemme, i likhet med nær ni av ti jevnaldrende.

Antall innbyggere over 80 år har økt kraftig de siste fem årene – og langt flere skal de bli.

Både Asker og Bærum møter eldrebølgen med mål om at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig. Teknologi og profesjonell hjelp hjemme gjør det mulig for de fleste eldre å unngå varig adresseendring til institusjon.

– Har nesten ingen venner

– Jeg har ingen planer om å flytte hjemmefra. Det er jo dette er som hjemme for meg, sier Thomas, som opprinnelig kommer fra Nederland, men har bodd i Asker i snart 50 år.

Her har han fått tre barn, ni barnebarn og fire oldebarn. Han skryter av hvor flinke de er til å hjelpe og besøke ham.

– Heldigvis bor barna i nærheten. Likevel blir jeg sittende mye for meg selv, jeg har nesten ingen venner igjen som er i live. Noen ganger føler jeg meg ensom, forteller oldefaren.

LES OGSÅ: Røde Kors trenger frivillige i nabolaget

Å være ensom er han dessverre ikke alene om. Så mange som hver tredje nordmann over 80 år føler seg ensom, viser en nasjonal undersøkelse om humanitære utfordringer, som ble utarbeidet av Forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Røde Kors i fjor.

Blant pensjonistene mellom 70 og 79 år oppgir rundt én av fire at de opplever ensomhet.

Thomas forteller at det betyr mye for ham å komme seg litt ut. Én gang i uken tar han turen til eldresenteret midt i Asker sentrum, der de serverer middag på hverdagene. Rundt bordene sitter pensjonister som i likhet med enkemannen fra Erteløkka er sultne både på middag og selskap.

– Maten smaker bedre sammen med andre, fastslår Thomas.

Får følge på veien

– Først syntes jeg det var litt tøft å komme alene, jeg kjente ikke så mange på senteret. Nå går det bedre, alle er veldig hyggelige, sier 87-åringen.

Men han innrømmer at turen til senteret er blitt tøffere i det siste, beina er ikke hva de en gang var. Ikke hørselen heller.

Thomas har takket ja til pilotprosjektet fra Asker Røde Kors om å få en hjelpende hånd på vei til eldresenteret. Kanskje får han selskap av Kirsti Jensen (72) fra Torstad.

Hun er blant dem som har vervet seg frivillig som ledsager et par ganger i måneden.

– Å bety noe for andre gir meg mening, det betyr mye for meg, sier Kirsti. Den pensjonerte sykepleieren har barn og barnebarn, går på trim, er med på kurs, går tur og nyter kultur. Også hun er blitt enke og har tid til overs.

– Jeg har bare meg selv å tenke på og er forholdsvis frisk. Jeg jobbet på pleiehjem før og vet at mange eldre har stort behov for noen å snakke med. Da jeg var i jobb, var det dessverre alltid for travelt til å sitte ned med beboerne. Nå skal jeg ta meg god tid til å prate, sier Kirsti.

– Jeg gleder meg til å få følge. Og jeg håper tilbudet blir utvidet, jeg blir jo ikke akkurat yngre. Jeg ser at jeg etter hvert trenger mer hjelp, sier Thomas.