En kommune vi klarer oss uten

STOPP: Fylkespolitiker Anette Solli vil helst nedlegge fylkeskommunen. Budstikka er hjertens enig. FOTO: KARL BRAANAAS

STOPP: Fylkespolitiker Anette Solli vil helst nedlegge fylkeskommunen. Budstikka er hjertens enig. FOTO: KARL BRAANAAS

Artikkelen er over 7 år gammel

De senere års valgdeltagelse forteller oss at det kan være grunn til å minne om at mandagens lokalvalg også er et fylkestingsvalg og ikke bare et kommunevalg.

DEL

Dette er Budstikkas lederartikkel fredag 9. september 2011:

Under valget for fire år siden avga bare seks av ti Akershus-velgere stemme under fylkestingsvalget. Det er et tankekors all den stund fylkeskommunen har ansvaret på viktige områder som berører hverdagen for folk flest. Ikke minst på samferdselssektoren, der Akershus i samarbeid med Oslo står for hele kollektivtilbudet – med unntak for jernbane – i hovedstadsregionen.

I tillegg kommer utbygging og vedlikehold av alle fylkesveier. Fylkeskommunen driver også de 34 videregående skolene i Akershus, hvorav 12 ligger i Asker og Bærum. Akershus fylke har over en halv million innbyggere, og fylkeskommunen har et årlig driftsbudsjett på nær 6 milliarder kroner.

Det er altså gode grunner til å bruke også stemmeseddelen til fylkestingsvalget på mandag.

Likevel forstår vi at mange lar være. Det er med respekt å melde ikke all verdens forskjell mellom partiene i fylkespolitikken, og det er mildt sagt et paradoks at flertallet av toppkandidatene fra Asker og Bærum ville ha nedlagt hele fylkeskommunen, om det var opp til dem.

Siri Baastad (Ap), Vibeke Limi (Frp), Anette Solli (H), Finn Tellsgård (KrF) og Siri Engseth (V) er skjønt enige om at tre forvaltningsnivåer i et lite land som Norge er et for mye. Fylkeskommunen burde vært nedlagt og oppgavene fordelt på stat og kommuner.

Les flere lederartikler her

Vi slutter oss uforbeholdent til både resonnementet og konklusjonen.

Oslo og Akershus, og i særdeleshet Asker og Bærum, er gode eksempler på områder hvor det meste etter all sannsynlighet ville vært meget bedre uten fylkeskommunen.

Det er ikke mulig å se annet enn fordeler ved at kommunene, som allerede driver grunnskolen, får ansvaret også for videregående skoler – slik de hadde tidligere. Først og fremst av faglige, pedagogiske årsaker, ikke nødvendigvis for å oppnå «stordriftsfordeler».

Den største gevinsten ved nedleggelse av fylkeskommunen ville likevel være en samlet, statlig styring av all samferdsel; både kollektivsatsing og veiutbygging. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på hvordan lokale og regionale dragkamper har stukket kjepper i hjulene for gode samferdselsprosjekter.

Det har ikke vært mye fokus på fylkeskommunenes rolle de siste årene, men debatten er viktig.

Og den hører definitivt sammen med debatten om kommunesammenslåinger. Nedleggelse av fylkeskommunene krever opplagt færre, mer slagkraftige kommuner.

Sammen vil de to tiltakene bety enorme innsparinger og frigjøre ressurser til sterkere satsing på blant annet samferdsel og videregående skole.

Dette er Budstikkas lederartikkel fredag 9. september 2011

Artikkeltags