(Se bildene ved å bla i toppen av artikkelen – gjelder ikke mobilbrukere.)

– Dette er helt normalt. Vi tre har den jakken.

Ungdomsgjengen utenfor Sandvika videregående kikker ned på bildet Budstikka har med. En tenåringsmodell med et antrekk til 14.200 kroner.

LES OGSÅ: Forbrukerøkonom: – Ikke gi etter for presset

– Mange her på skolen har den jakken, buksene og skoene. Det er dyre klær, men de er veldig fine og alle har dem, sier Marius Bekken.

– Hvorfor er det så viktig å ha dyre klær som «alle» andre har?

– Det handler sikkert litt om at mange har dem, og at det dermed er populært. Men det er også deilig å gå i kvalitetsklær som man føler seg litt eksklusiv i, sier Kristin Fjellberg.

LES MER:

Vil dempe skoleball-hysteri

Rektor vil ikke ha armstrikker på skolen

Større kundegruppe

Jakke til 8.000 kroner, bukse til 1.400, veske til 2.400 og sko med en prislapp på 2.200 kroner. Det koster klærne Budstikkas tenåringsmodell har på seg. Det er disse artiklene ungdom kjøper mest av i Asker og Bærum, ifølge merkebutikkene, og det er klær det selges stadig mer av.

De siste årene har butikkene sett en utvikling der tenåringer er blitt en større kundegruppe av de dyreste merkevarene.

– Det er veldig sjelden impulskjøp. Det kan være tenåringer ned i 12-årsalderen som kommer hit med foreldrene sine og kjøper jakkene, sier butikkmedarbeider Jeanette Wettestad ved Mark+Brandy på Sandvika Storsenter.

Hun sikter til vinterjakkene fra Canada Goose med en prislapp på opptil 8.000 kroner.

– Vi selger mellom 800–900 slike jakker i året, og tenåringer er blant den største kundegruppen, sier Wettestad.

– Jakkeinflasjon

Hos herrebutikken Follestad har de sett den samme utviklingen. Der er det jakken Parajumpers til 8.000 kroner som er spesielt populære blant gutta.

– Det er nok blitt inflasjon av denne jakken rundt om på skolene her. De aller fleste som kjøper Parajumpers går på ungdomsskolen eller videregående. Det virker som flere unge er blitt bevissete på klær med god kvalitet, sier butikkmedarbeider Yngve Abrahamsen.

Ungdommene på Sandvika videregående sier de ikke opplever kjøpepress, og presiserer at de ikke ser ned på andre tenåringer som ikke har dyre merkeklær. Men flere undersøkelser viser at kjøpepresset øker. Ni av ti foreldre sier de opplever kjøpepress, viser en undersøkelse Ipsos MMI gjorde for DNB i 2012.

– Jeg tror sikkert foreldrene våre ville vært mer fornøyde om vi hadde funnet noen billigere klær, men disse jakkene kan vi ha i mange år. Da blir det ikke så dyrt i lengden, sier Kristin Fjellberg.
I Asker og Bærum er det kanskje enda større kjøpepress på de dyreste merkeklærne, mener forskningsleder Mari Rysst ved Statens institutt for forbruksforskning.

– Det har alltid vært press

– Det har alltid vært mote- og kjøpepress, og dette vil variere fra sted til sted. Men økt kjøpekraft blant folk, profilering i sosiale medier og større tilgjengelighet på varene gjør at det generelt kan bli større press. Kanskje er det større i Asker og Bærum på dyrere merkeklær, sammenlignet med andre steder i landet, fordi her bor det mange med god råd, sier hun.

Hun peker på at presset på å ha de riktige klærne handler om en følelse av tilhørighet og en frykt for å bli satt utenfor.

– Det kan være vanskelig for foreldrene å sette foten ned dersom det er viktig for tenåringene å ha disse tingene for og føle seg inkludert i miljøet. Men når foreldrene kjøper tingene støtter de opp om presset, sier Rysst og legger til at barn ofte også arver foreldrenes vaner.

– Det er sannsynlig at du vil finne barn som er opptatt av dyre merkeklær hvis foreldrene også er det. Barna kan arve foreldrenes vaner, eller komme helt i opposisjon, sier Rysst.


Artikkelen debatteres også på Budstikkas Facebook-side. Klikk på bildet for å se kommentarene der.