Det sier forskningsleder Aud Tennøy hos Transportøkonomisk institutt. På faglig grunnlag gir hun stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) støtte:

LES OGSÅ:  – Folk får ikke si sin mening

Forskeren frykter mer kø og utslipp på veiene i Bærum. For bor man mer enn 600 meter unna et kollektivtilbud, velger folk som regel bil.

Utfordring

– Blir det mer enn 10 minutter å gå, synker kollektivandelen.

Tennøy tror det blir utfordrende å nå Bærums vedtatte klimamål om 20 prosent utslippsreduksjon innen 2020, dersom ikke boligveksten skjer i umiddelbar nærhet til kollektivtilbud.

Hensynet til jordvern har vært brukt for å nekte bygging på Avløs og Løken gård.

Men samtidig har Bærum Høyre lansert flere andre landbruk-, natur- og friluftsområder som mulige områder for fremtidig boligbygging. Felles for mange av disse er til dels vesentlig lengre avstand til dagens kollektivnett.

  • Grorud gård (Lommedalen) – ni mål landbruksjord der grunneier ønsker å bygge 70-80-boliger for eldre.
  •  Gjettum gård – av rådmannen vurdert å komme i konflikt med vernehensyn for kulturminner og kulturmiljøer.
     
  • Jong/Bjørnegård. Ikke pekt ut som byggeområde i gjeldende kommuneplan.
     
  •  Berghoff ved Skui. Forslaget er i konflikt med landbruksplanen for Bærum og overordnede føringer om et strengt jordvern, ifølge rådmannen.
     
  •  Skui/Kveise. Vurdert til å ligge utenfor kollektivknutepunkter og sentre langs lokale banetraseer.

I 2006 la Bærum kommunes tverrpolitiske klimapanel frem sin plan. Leder for panelet, Hårek Elvenes (H), sa den gang at Bærum burde bli en foregangskommune på miljø.

LES OGSÅ: Vil verne Avløs mot nedbygging