Under Høyres landsmøte fikk Akershus-benken et solid flertall for sitt forslag om å oppheve boplikten for prester. Ifølge Ellen Ugland fra Asker er det på høy tid.

– Boplikten hindrer presten og familien å bo der det er mest hensiktsmessig for dem. De hindres også i å delta i verdiskapningen det gir å eie egen bolig, samtidig som mange presteboliger har en tvilsom standard og binder opp kommunal eiendom, sier Ugland.

Hun viser blant annet til Heggedals nå pensjonerte sogneprest Toralf Dehli, som i over 40 år har bodd i presteboligen i Vollenveien. Han må flytte ut i løpet av året.

– I slike tilfeller står jo presten uten kapital til eget hus, noe som er svært uheldig, sier Ugland.

– Men det har vel noen fordeler også med presteboliger?

– Ja, vi vil ikke fjerne hele ordningen med presteboliger, bare boplikten. Kommunen kan fortsatt stille bolig til rådighet, sier Ugland.

Tverrpolitisk

Gunnar Næsheim er prost i Bærum. Da han var sogneprest i Lommedalen, bodde han i mange år i en kommunal prestebolig i svært dårlig forfatning. Til slutt fikk han et nytt hus i Lommedalen, og huset har fått status som prostebolig så lenge han fungerer i stillingen. Han mener det er riktig å justere ordningen med boplikt.

– Samtidig som Høyre har vedtatt å oppheve boplikten, arbeider regjeringen med en utredning om saken. Så det ser ut til at saken er høyst aktuell uansett om vi får regjeringsskifte eller ikke. Presteforeningen har også gått inn for en mer fleksibel ordning.

– Hvorfor er det riktig?

– Ordningen ble etablert i en tid da prestens familie fulgte med der presten jobbet. I dag har ektefellen gjerne en annen og mer selvstendig rolle. Familien har behov for mer stabilitet og egen bolig.

Rekruttering

– På den annen side har vi et land med store geografiske forskjeller, og det kan bli vanskelig å rekruttere prester hvis det ikke følger bolig med. Det gjelder blant annet i dyre områder som Asker og Bærum, hvor mange med prestelønn vil slite med å komme inn på det ordinære boligmarkedet, sier Gunnar Næsheim.

– Konsekvensen kan bli at presten må bo utenfor eget sogn, noe jeg ser som et minus. For en prest er det viktig å kjenne nærmiljøet på pulsen. Men her håper jeg man kan kompensere ved fleksible ordninger, og alt i alt er det nok riktig å løse opp, sier prosten.