– Det måtte brystkreft til før jeg kvittet meg med hårspennen

SEIRET: Kaci Kullmann Five bestemte seg tidlig for at hun skulle komme seg gjennom brystkreften. Nå er behandlingen avsluttet, og hun har tatt fatt på nye oppgaver.

SEIRET: Kaci Kullmann Five bestemte seg tidlig for at hun skulle komme seg gjennom brystkreften. Nå er behandlingen avsluttet, og hun har tatt fatt på nye oppgaver. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Pokker heller, tenkte Kaci Kullmann Five (63), og feiret med champagne den mandagen strålebehandlingen var over.

DEL

De fleste av oss har lagt merke til det i nyhetsoppslagene den siste tiden: Kaci Kullmann Five har fått ny sveis.

LES DEL 2: – En ære å få lede Nobelkomiteen

– Først var det bare dun som kom ut. Hvitt dun. Men nå har det fått tilbake litt mer av fargen, sier hun og stryker over den korte manken.

– Det måtte brystkreft til før jeg kvittet meg med hårspennen.

Hun forsvinner inn på kjøkkenet. I døråpningen holder hun frem to espressokapsler.

– Blå eller sort forresten?

Blå. Det må bli blå i dette huset. Sofaen er i samme Høyre-farge. Matcher halvparten av gardinene. Andre halvparten er grønne.

– Jeg liker farger. Med så mye glassflater risikerer man at vinteren kommer langt inn i stuen.

– Men vinduene. De har jeg ikke vasket på to år. Det orket jeg ikke i fjor.

LES OGSÅ:

– Bestemte meg for å klare dette

Håret forsvant våren i fjor. Hun fikk dem til å klippe det med maskin, og nøt en stund sitt nye Sinead O’Connor-utseende før alt forsvant. Alt på hodet. Øyebrynene. Øyevippene. Da hadde det gått noen uker siden hun fikk diagnosen.

– Det var nesten som forventet. Jeg forsto at noe var galt.

Men hun kjente det ikke. Prøvene derimot, viste kreft i venstre bryst.

– Det er selvsagt en tøff beskjed å få, men jeg vil ikke si jeg ble redd. Jeg bestemte meg for å klare dette, og visste at norsk helsevesen har gode resultater med brystkreft.

På FARTEN: Kaci Kullmann Five har nok å gjøre. Denne dagen gikk turen mellom hjemmet på Bærums Verk, innom Nobelinstituttet og videre til møter i SOS-barnebyer, hvor hun sitter som leder i SOS-barnebyers råd. FOTO: TRINE JØDAL

På FARTEN: Kaci Kullmann Five har nok å gjøre. Denne dagen gikk turen mellom hjemmet på Bærums Verk, innom Nobelinstituttet og videre til møter i SOS-barnebyer, hvor hun sitter som leder i SOS-barnebyers råd. FOTO: TRINE JØDAL

På FARTEN: Kaci Kullmann Five har nok å gjøre. Denne dagen gikk turen mellom hjemmet på Bærums Verk, innom Nobelinstituttet og videre til møter i SOS-barnebyer, hvor hun sitter som leder i SOS-barnebyers råd. FOTO: TRINE JØDAL

LES OGSÅ: Kaci Kullmann Five ny leder av Nobelkomiteen

BUDSTIKKA MENER: Viktig verv til Bærums førstedame

Dveler ikke ved det vanskelige

Så ble det «full pakke». Cellegift, operasjon og stråling. Hver arbeidsdag i fem uker på Ullevål sykehus.

– Noe av det første jeg gjorde var å avbestille flybilletter til Frankrike. Som datteren min sa til meg: mamma, nå må du ta en uke av gangen. Hun hadde helt rett. Selv om det er vanskelig for en som liker å planlegge langt frem i tid.

Det ble én uke. En kur. Nye uker. Nye kurer. For hver runde vokste den mentale «ferdigbunken».

– Jeg har alltid vært god til å legge ting bak meg. Ikke dvele ved det som var vanskelig og vondt. Den evnen er kommet godt med nå.

Feiret med champagne

8. desember, dagen før fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi landet på Gardermoen, var hun ferdig med siste strålebehandling. Som vanlig tok hun en americano på kafeen ved sykehuset. På vei hjem dro hun innom polet.

– Det var en mandag. Men jeg husker jeg tenkte at «pokker heller, det er ikke hver dag man er ferdig med stråling».

Den kvelden ble det champagne med Carsten hjemme på Bærums Verk.

– Legene er godt fornøyde, forteller hun.

– Dette har faktisk gått veldig bra. Jeg mangler en liten energitopp fortsatt. Men det kan jeg leve godt med.

Takker alle i helsevesenet

Diabetessykdommen hun har hatt siden hun var 29 ga imidlertid noen utfordringer. Kortisonet som gis ved cellegift, hindrer nemlig opptaket av insulin. Hun er vant til å måle blodsukkeret 15 ganger om dagen. Nå måtte målingene dobles. Dosene triples.

Det gikk fint takket være flinke leger. Jeg må få sagt hvor takknemlig jeg er overfor alle jeg har møtt i helsevesenet underveis. De er fantastiske – varme og omtenksomme. Står på hele tiden. Uansett om sykehusbygningene så vidt henger sammen.

SNARVISITT: På vei hit og dit er Kaci innom Nobelinstituttet og slår av en prat med kollegene. FOTO: TRINE JØDAL

SNARVISITT: På vei hit og dit er Kaci innom Nobelinstituttet og slår av en prat med kollegene. FOTO: TRINE JØDAL Foto:

SNARVISITT: På vei hit og dit er Kaci innom Nobelinstituttet og slår av en prat med kollegene. FOTO: TRINE JØDAL

Bursdag over Skype

Og de nærmeste da. Familien – ektemannen Carsten, barna Christina og Christian, svigerbarna og ikke minst barnebarna, Birk, Brage og Sunniva.

– Christina og jeg skulle feiret fellesbursdag i april i fjor, men da var immunforsvaret mitt på bunn. Det ble en halvtime over Skype i stedet.

LES DEL 2: – Sa blankt nei til ammebilder

Da eldstemann Birk skulle se henne med bart hode første gang, var hun litt nervøs. Men han konkluderte med at «mormor ser jo helt vanlig ut, – bare uten hår». Lillebroren Brage liker å sammenligne henne med bildet av Karius og Baktus på koppen sin.

– Barnebarna gir alltid ekstra oppmuntring. Og takket være Carstens humør har det faktisk vært mye god stemning her i huset også.

Gjør sykdommen til en del av livet

– Du har vært åpen om diabetesdiagnosen. Er det annerledes for deg å fortelle om kreftsykdommen?

– Åpenheten rundt sukkersyken har vært viktig av to grunner. Av hensyn til meg selv, hvis jeg får for lavt blodsukker, og for å spre kunnskap og fjerne det stigmaet som fulgte sykdommen i mange år. Diabetes må jeg leve med. Kreftbehandlingen ønsker jeg å gjøre til en så liten del av livet mitt som mulig.

– Tør folk å spørre om du har vært syk?

– De fleste ser nok bare at jeg har ny frisyre.

3.000 kvinner i året

Hun kaller seg Madame Normale nå. En kvinne til med brystkreft.

Selv om hun har visst at det er den vanligste kreftformen blant kvinner var det først etter at hun selv ble syk at hun sjekket tallene. 3.000 norske kvinner rammes hvert år. Nå var hun en av dem.

– Da legger man ekstra godt merke til andre som er rammet. Og blir oppmerksom på hvor mange man kjenner som har vært gjennom det samme.

LES DEL 2: – Sa blankt nei til ammebilder

Artikkeltags