Skip to main content

Nesbru-elever inspirert av Holmenkollen

I PRAKSIS: Norconsult viste elevene hvordan matematikkunnskapene kan anvendes til å bygge den nye Holmenkollbakken. F.v.: Natasha Råmundal, lektor og sivilingeniør ved Nesbru, elevene Erlend Bæra og Marte Haugen, og sivilingeniør Kristin Grenan.

Samarbeidet mellom Norconsult og Nesbru startet forrige høst. Nå lærte elevene hvordan de kunne bruke matematikk til å bygge den nye Holmenkollbakken.

– Nå ser vi teorien i praksis på et større nivå, sier førsteklassing ved Nesbru videregående skole, Marte Haugen.

Sammen med 100 andre elever i matematikk 1T har hun fått presentert hvordan Norconsult arbeidet med den nye Holmenkollbakken, som sto ferdig til ski-VM for to år siden.

Ved starten av dette skoleåret ble Nesbru videregående skole med i Lektor 2-prosjektet, som på ungdomstrinnet og i videregående skole skal fremme realfagsundervisningen, og startet et samarbeid med ingeniørrådgivingsselskap Norconsult i Sandvika.

Nyutdannede ingeniører

I Skimuseet fikk elevene gjennom foredrag og bilder forklart hvordan Norconsult hadde jobbet med konstruksjon av selve hoppanlegget, elektrisitet, vindskjerming og lysdesign.

LES OGSÅ: Intens jakt etter ingeniører

Norconsult prosjekterte alle stålkonstruksjonene til det nye hoppanlegget og hadde ansvaret for planleggingen av IKT-anlegget, samt planlagt alt lysanlegg, både flomlys og lyssettingen rundt landingsområdet.

Holmenkollanlegget er bygget av 11.000 tonn stål.

– Vi hadde flere nyutdannede fra høgskoleutdanningen til å beregne stålkonstruksjonen, sier sivilingeniør innen bygg, Terje Børsum.

– De driver ikke alltid med den mest kompliserte matematikken, men har en utdanning som gir en inngangsbillett til å jobbe med slike prosjekter.

Vindskjerming

På hver side av ovarennet er det ti meter høye perforerte vegger som skjermer for vinden. Norconsult brukte 3D-modeller av det nye hoppanlegget for å simulere vindhastigheten over den øverste delen av unnarennet.

LES OGSÅ: Valler-elevers fagvalg imponerer

Elevene så YouTube-klipp av hopping under OL i 1952, Espen Bredesens v-stil i 1993 og japanske Adam Malysz «padlende» v-stil i 2007. Vinden er kraftigst i luftrommet hopperen kommer ut over kulen. En tett vegg på hver side reduserer vindhastigheten, men kan skape kastevinder.

– Perforerte vegger gir redusert og rolig vindhastighet, forklarer dr.ingeniør innen termo- og fluiddynamikk, Bård Venås.

Ble inspirert

Marte Haugen og Erlend Bæra syntes foredragene og omvisningen i hoppanlegget var nyttig.

– På skolen lærer vi hvordan sammenhengen mellom flere faktorer spiller inn på det endelige resultatet. For å konstruere hoppbakken må man ta med mange faktorer som vind, temperatur og plassering, sier Marte Haugen.

– Det må være interessant å være ingeniør når du kan være med på å bygge et viktig monument som Holmenkollbakken, kommenterer Erlend Bæra.

Les flere nyheter her

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.