Skip to main content

Nei til nedbygging

FULL AV HISTORIE: – Bjørnegård har etter reformasjonen tilhørt mange kjente personer i Bærums historie, skriver innsenderen. Her hovedbygningen som brukes som Bjørnegård psykososiale senter. FOTO: KARL BRAANAAS

INNSPILL. Utbygging. Rådmannens innstilling til kommuneplan for Bærum foreslår utbygging i ett av Bærums viktigste kulturlandskap.

Et enstemmig kommunestyre vedtok i mars 2010 en kommunedelplan for Kulturminner og kulturmiljøer.

Bjørnegård og Jong ble vedtatt som ett av de prioriterte større kulturmiljøene i denne planen.

Kommunestyret vedtok at planen skulle innarbeides i kommuneplanens arealdel og gjøres juridisk bindende.

Det ble også vedtatt at Rådmannen skulle iverksette tiltak for å ta vare på bygninger med kulturhistorisk verdi.

På den bakgrunn finner vi i Venstre innstillingen fra Rådmannen ikke bare umusikalsk, men meget oppsiktsvekkende.

Forslaget dukket opp som følge av et innspill fra Tanum Høyre, antagelig etter at personer med sterk interesse av utbyggingen også har sterk innflytelse i kretsen.

Det kan selvsagt hevdes at dette blir rene spekulasjoner, men hvilke andre motiver som skulle ligge til grunn er vanskelig å se for seg.

Nettverket sentralt i Bærum Høyre sørget deretter for å få dette med ut i høringsrunden, til tross for at Rådmannen den gang pekte på at det var i sterk motstrid med nylig vedtatt kulturminneplan.

Nå er det altså rådmannen selv som foreslår en utbygging i dette vakre og historisk viktige området.

Særlig oppsiktsvekkende er dette når kommunens egen kulturmyndighet gikk så tydelig imot forslaget og forslaget var blankt avvist i Rådmannens innstilling til 1.-gangs behandling.

Argumentasjonen er nærheten til Sandvika. Det er et argument som for så vidt er vektig. Venstre er enig i at en overveiende andel av veksten i Bærum må konsentreres i sentre nær offentlig kommunikasjon og andre tilbud.

Vi er også enige i den vedtatte prioriteringen av Lysaker-Fornebu og Sandvika-Vøyenenga som de viktigste utbyggingsområdene i vår kommune.

Men nettopp når vi skal konsentrere utbyggingen vår i geografisk begrensede områder er det viktig at vi gjør det på en klok og veloverveid måte, slik at vi samtidig tar forvalteransvaret for stedenes historiske og kulturelle egenart og biologiske verdier.

Kulturlandskapsområdet ved Jong og Bjørnegård knytter Sandvika og Sandvikselven til Tanumplatået og marka. Denne korridoren er viktig for det biologiske mangfoldet i Bærum.

Det er heller ikke tilfeldig at FN har utpekt 2015 til det internasjonale jordvernåret. I hele verden har man oppmerksomhet på økt matforsyning og tiltak for å stanse omdisponering av dyrket mark.

Forslaget fra Rådmannen i Bærum om nedbygging av matjord er nettopp hva FN advarer mot. Venstre er her på linje med FN. Vi bygger ikke i matfatet.

Jong (hestevika) er av de eldste gårder i kommunen, og her er blant annet en viktig gravhaug fra bronsealderen med spor etter to graver.

Bjørnegård er ryddet i yngre jernalder og har etter reformasjonen tilhørt mange kjente personer i Bærums historie. På slutten av 1800-tallet var det senter for kunstnere som Bjørnstjerne Bjørnson, Gerhard Munthe og Claude Monet.

Hele eiendommen er full av fornminner, andre verdifulle kulturminner og kjente landskapsmotiver.

Les flere meninger her

Følg opp vedtaket om å forebygge og utbedre skader på bygninger, og la eiendommen ellers være i fred.

 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.