Skip to main content

Naturvernforbundet bekymret for at markagrensen flyttes

BEKYMRET: Bjørg Petra Brekke, leder av Naturvernforbundet i Bærum, er redd grense justeringene til slutt skal spise opp marka. FOTO: KNUT BJERKE

Flere hytter, hus og jorder i Bærum er nå ute av marka etter grense-justering. Det liker Naturvernforbundet i Bærum dårlig.

Naturvernforbundets leder Bjørg Petra Brekke er redd grensejusteringen bare er starten på en massiv uthuling av marka.

– Vi er veldig bekymret. Det burde folk flest også være. Mange tenker kanskje at det ikke gjør noe om vi høvler av litt her og der. Men marka består av 19 kommuner. Hvis alle høvler litt, blir det til slutt ingenting igjen, sier Brekke.

LES OGSÅ: Jobber for å få flere områder ut av marka

Flyttet ved Ila landsfengsel

Snart én måned er gått siden regjeringen justerte markagrensen på 47 steder i 11 kommuner.

I Bærum ble markagrensen flyttet ved Ila landsfengsel, området til gravlund mellom Dælimosen og Østernvannveien, Grorudenga, Trulsebråten, Kirkeby, Tobonn, Vensås, Aurevannsveien, Bærums Verk, Engebråten og området ved Isi miljøpark.

Se kartene her: Her er markagrensen flyttet

I Asker ble det ikke gjort noen endringer.

– Enkelte små justeringer, der én bolig er blitt lagt på feil side av grensen, er uproblematiske. Men i prinsippet vil vi beholde markagrensen slik den er, sier Brekke.

LES OGSÅ: Markagrensen vel verd en diskusjon

Første søknad inne

Bærum kommune har allerede mottatt den første søknaden i kjølvannet av grensejusteringen i markaloven.

En hytteeier i Lommedalen søker om å få gjøre om hytten til helårsbolig. Hytta lå innenfor markagrensen fra 2009 til i høst, men er nå tatt ut av marka. Dermed er ikke eiendommen lenger omfattet av byggeforbudet i markaloven.

– Vi venter ikke noen stor pågang av søknader. Disse områdene som nå er tatt ut av marka, er for det meste satt av til landbruk, natur og friluftsliv i kommuneplanen. Dermed har de mye av de samme restriksjonene når det gjelder nybygging og utvidelser, sier direktør Arthur Wøhni i Bærum kommune.

LES OGSÅ: Umistelige verdier

– Restriktiv linje

Han mener den største forskjellen for de berørte grunneierne vil være at det nå er Bærum kommune de må forholde seg til i søknadsprosessen, og ikke Fylkesmannen.

– I praksis har vi også kjørt en ganske restriktiv linje, sier Wøhni.

Blekket til markaloven var knapt tørt, før Bærum kommune krevde grensejusteringer. Begrunnelsen var at grensedragningen, som fulgte kommunens egen, gamle grense for marka, var ulogisk.

Varsler større endringer

Da departementet sendte ut ny grense på høring i 2012, var imidlertid bare åtte av kommunens ønsker tatt med.

Flere av Bærum kommunes ønsker om justeringer omfattet områder som var så store at departementet mente de umulig kunne kalles justeringer.

I forbindelse med grensejusteringen i september gjorde klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) det klart at det vil komme en ny runde om markagrensen. Denne gang med områder som er så store at saken må til Stortinget for avgjørelse.

Viktig for 1,5 millioner mennesker

Det liker Naturvernforbundets Brekke dårlig.

– Vi er redde for det, særlig sett i lys av Oslo kommunes forslag om aktivitetssoner i markas randsoner. Vi er redde for en uthuling av marka. At alle de små justeringene skal skape presedens. Marka er det viktigste frilufts- og rekreasjonsområdet for rundt 1,5 millioner mennesker, sier Brekke.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.