Skip to main content

NAVs tilbud til syke Tormod: Brakkebolig på 17 m² til 13.000 kroner i måneden

ENKLE KOKKEKÅR: Et tekjøkken mellom do og stue.
ENKLE KOKKEKÅR: Et tekjøkken mellom do og stue.

17 m² og matpakke: Pris:13.000 pr mnd. Dette er Asker kommunes botilbud til diabetessyke Tormod Fragell.

Se flere bilder i bildekarusellen i toppen av artikkelen..

– Jeg er syk, blakk og forbanna, men ønsker ingen sosialpornografisk historie om meg selv. Jeg ønsker å rope så høyt jeg klarer at forholdene for oss hospitsboere her på Kraglund er uverdige og at leievilkårene er umoralske, sier Tormod Fragell.

For åtte måneder siden fikk han tilsagn om kommunal bolig og trodde et vanskelig liv endelig skulle bli bedre.

– Problemet var at kommunen ikke hadde noen bolig til meg. Ikke har den fått det siden heller. Vedtaket er ikke verdt papiret det er skrevet på, enda jeg står på en såkalt prioritert liste, sier Fragell.

LES OGSÅ: Asker utvider Kraglund etter hospits-avsløring

Bosatt i brakkeby

Isteden ble han innlosjert i en brakke på Kraglund, et kompleks sammensatt av 16 brakker. Dette er Asker kommunes tilbud til sine såkalte ROP-klienter, hvilket betyr klienter med rus og/eller psykiske problemer.

Innerst i Hagaløkkveien, klemt inne mellom Askerelva og den bratte skrenten opp mot Borgen, i slagskyggen av det ruvende nye hovedkvarteret til offshoreselskapet Aibel, ligger brakkebyen Kraglund.

Det er mørkt, slapsete, rått og vått mellom slitne brakkevegger en tidlig februardag, men det er ikke det som opprører Fragell mest.

LES OGSÅ: Flytter rusavhengige i Asker

Matpakke til trøst

– Å bo i en brakke er ikke det verste som kan hende en, i alle fall ikke for en kort tid. Men da jeg fikk se leiebetingelsene, trodde jeg ikke mine egne øyne. 5.900 kroner hver fjortende dag! 11.800 kroner måneden! Pluss 1.000 kroner i en slags justeringsavgift for måneder med ulike dagantall. 13.000 kroner måneden, betalt med trygden min.

Som plaster på såret får jeg en matpakke hver morgen.  Jeg har bodd her i åtte måneder nå, og må vel snart ha betalt for hele brakka, sier han oppgitt, og har helt rett. Et raskt søk på Finn.no viser at du får svært mye brakke for 104.000 kroner.

Fragell presiserer at ikke alle betaler like mye. Brakkene er fordelt på tre typer ROP-klienter. Åtte av dem er øremerket klienter som er så avhengig av tilsyn at de bor der fast. De betaler 5.500 kroner måneden. Fire er definert som botreningshybler og de fire siste er hospitsplasser, forbeholdt personer som Fragell, som er bosatt «kontemporært», midlertidig, i påvente av permanent bolig.

LES OGSÅ: – Pengene er gått til planlegging

Trangt om plassen

 Å bese hva Fragell får for pengene er fort gjort. Arealet er to og en halv ganger syv meter. Fra døren strekker en smal gang seg innover. Til høyre er liten do med dusj, innenfor den et tekjøkken, og aller innerst er «stuen», med plass til en seng, et garderobeskap og en sliten lenestol klemt inn i hjørnet. Hyller eksisterer ikke, så det lille han eier står i bæreposer langs veggene. I sengen ligger en stabel bøker, for han leser hele tiden.

– Jeg tror jeg må være en av Asker biblioteks aller flittigste lånere, smiler han.

– Men hvordan kan det forsvares å ta 13.000 kroner for dette? Og hvordan definerer Asker kommune «kontemporært»? Er dette fremdeles et kontemporært opphold etter åtte måneder? spør Fragell.

LES OGSÅ: Evig kamp for tak over hodet

- Må spørre Nav

– 13.000 kroner måneden er i alle fall nok. Men dette er spørsmål du må stille til Nav. Hospits-boerne er deres ansvar, sier konstituert sosialsjef i Asker, Bente Hildre.

– Våre åtte klienter flytter inn i nye leiligheter på Fusdal i midten av mars. Når de flytter, omdefineres botreningshyblene også til hospitsplasser, slik at det blir åtte slike plasser til sammen.

– Som blir værende på Kraglund?

– Inntil videre, ja. Det er meningen at de også skal flytte, men når og hvor er det ikke fattet noe vedtak om, sier Hildre.

- Blir veldig dyrt

– Hospitsboerne på Kraglund betaler døgnpris, som på et hvilket som helst hotell. På Kraglund er den 550 kroner. Den ble i sin tid fastsatt ved å sammenligne med hva Oslo tar for tilsvarende plasser, sier avdelingsleder i Nav Asker, Bente Blichfeldt.

– Som døgnpris er den ikke påfallende høy, men over tid blir det veldig dyrt, mye dyrere enn å ha egen bolig. Jeg skjønner godt at Fragell reagerer som han gjør.

Hospitsboerne våre betaler etter evne og skal ha igjen folketrygdens minimumsbeløp på 5.500 kroner til å betale for «resten av livet».– Hva er NAVs definisjon av midlertidig opphold?

– Tidligere var den tre måneder. Nå står det ingen ting noen steder lenger.

- Spør kommunen

– For å spørre med Fragell igjen: Er dette fremdeles en midlertidig bolig etter åtte måneder?

– Jeg skjønner spørsmålet veldig godt, men her må jeg nesten spille ballen tilbake til kommunen. Vårt ansvar er å skaffe midlertidig tak over hodet til dem som ikke har noe. Å medvirke til å skaffe mer permanente boligløsninger er kommunens ansvar, men mangelen på slike er et stort problem i Asker kommune, sier Blichfeldt.

Dette er lovens bokstav, slik den er formulert i helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 3-7: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker».

Ingen tidsfrist

Heller ikke her antydes noen tidsfrist for når denne medvirkningen skal finne sted, så hvorfor går ikke Fragell ut i det private boligmarkedet? Det finnes jo langt billigere steder å bo enn på Kraglund?

– Fordi jeg ikke kan. Fordi jeg økonomisk står på bar bakke, uten mulighet til å få lån noe sted, og fordi private utleiere er svært lite interesserte i å huse mennesker i min situasjon. Om alt dette hadde vært annerledes, er jeg likevel så fysisk svekket og syk at jeg er ute av stand til å håndtere dette selv. Jeg trenger daglig pleie og er dessverre lite egnet til å bedrive boligjakt og gå på visninger, svarer han.

Fornektet sykdommen

– Dette er utvilsomt sant, sier Fragells fastlege, Kenneth Sagedal.

Fragell har bedt ham uttale seg fritt i denne saken, og ifølge Sagedal, behøver ingen være i tvil om at Fragell er alvorlig syk.

– Han ble diabetiker allerede som barn, og hatet det av hele sitt hjerte. Derfor fornektet han hele sykdommen og levde absolutt ikke slik diabetikere bør.

Men diabetes 1 er den mest alvorlige varianten av såkalt sukkersyke, og hvis du ikke tar alle forholdsregler, kan resultatet bli katastrofalt, sier Sagedal.

– De fineste blodårene i fingre og tær blir gradvis ødelagt. Resultatet av det er store smerter som blir bare verre og verre, og som kan ende med amputasjoner. I flere år gikk Fragell på svært dyre medisiner, men når ikke de hjalp lenger, prøvde han å døyve smertene med store mengder alkohol, med de konsekvensene det hadde for hjerte, nyrer og lever.

- Et sjokk å se ham

Fragell og Sagedal har kjennskap til hverandre fra tidlig på 1980-tallet, den gang begge arbeidet ved Gaustad sykehus.

– Sist vi møttes, i perioden 2000 til 2010, jobbet vi i det kommunale helsevesenet i Bærum. Det var et sjokk å se ham igjen nå, som pasient, sier Sagedal.

– Tormod Fragell arbeidet som psykiatrisk sykepleier ved Rubo på Dønski, et bokollektiv for 28 rusmisbrukere. Jeg var sosiallege i Bærum til sommeren 2013, og samarbeidet gjerne, ofte og svært godt med ham.

-– måten han møtte alle mennesker på, med nesten grenseløs aksept for at folk er som de er. Han nøt høy anseelse for sitt arbeid i Bærum, sier Sagedal.

– Nå er han havnet blant dem han selv kjempet for som helsearbeider, fordi han aldri passet like godt på seg selv som på andre.

Ukloke valg

Men Fragells historie er ikke en ordinær historie om rusmisbruk. Dette er en historie om hvor vanskelig det kan være å bli gammel og syk i Norge, når du ikke lenger har krefter til å kjempe for din sak.

– Jeg har foretatt en rekke ukloke valg etter at jeg sluttet i Bærum kommune, men skal man se på årsakene til ukloke valg må man se på omstendighetene, sier Fragell.

– Jeg har alltid drukket for mye. Mye av årsaken var å døyve smerter, som Sagedal sier. For tyve år siden fikk jeg ny samboer, og mot alle odds var livet mitt i ferd med å komme på kjøl igjen. Så blir hun kreftsyk, og dør, for tre år siden.

Mistet grepet om livet

Da alt var over, sto jeg fullstendig på bar bakke. Da mistet jeg grepet om mitt eget liv, til de grader at jeg måtte en tur innom Blakstad sykehus. Tidlig i fjor sommer sto jeg plutselig husløs i Asker sentrum, sov ute om natten, gikk på NAV-kontoret dagen etter og ropte ut: «Jeg er hjemløs! Kan dere hjelpe meg?» Etter mye om og men ble resultatet en brakke her på Kraglund.

– Siden har det gått fra vondt til verre, stadige sykehusinnleggelser inkludert, sier Sagedal.

– I fjor førte diabetesen til at Fragell fikk koldbrann i venstre fot og tær, og måtte amputere. Da ga han opp. Nektet å ta imot mer behandling og ville bare dø, der han lå i brakken sin. Jeg fikk ham på sykehus, igjen, og nå er han i ferd med å reise seg, igjen.

Kommer ingen vei

Sagedal presiserer at Fragell av ren livsnødvendighet ikke smaker en dråpe alkohol lenger og at han endelig lever slik han må for å få kontroll over sukkersyken.

– Men det er også alt han klarer. Nå trenger han et verdig sted å bo, men får det ikke. Han kommer ingen vei. Isteden er han henvist til å bo i en brakkeby med rusmisbrukere. For dette må han betale 13.000 kroner i måneden, sier Sagedal.

– Som tidligere sosiallege vet jeg at ikke engang vi leger blir hørt, når vi prøver å jobbe for mennesker som Fragell. Tenk da hvordan de må oppleve sin egen kamp. Det er meningsløst at det er sånn.

Omsorgsmennesket lever

Det er så få mennesker det gjelder og det må være mulig å gjøre noe med boforholdene deres. Dette er et løsbart problem. Det er ikke nødvendig å gjøre det så vanskelig for dem, og det er faktisk det Fragell prøver å si. Midt i hans egen tragedie lever omsorgsmennesket i ham fremdeles.

– Det skrives og loves gull og grønne skoger om rus og psykiatri. Mye gjøres også, men for denne lille gruppen, som virkelig trenger det, skjer det ingen ting. Å fortelle sin egen historie er Tormod Fragells bidrag til at det kanskje endelig kan komme en forandring for dem også.


 

 

 

 

 

 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.