Skip to main content

Multihandikappede Simen gikk 435 kilometer på ski i Nordvestpassasjen

Simen Tannæs-Fjeld har fullført skiekspedisjonen i Nordvestpassasjen. – Jeg er veldig stolt av broren min. Simen jublet høyt da vi kom i mål, sier broren Lars Martin Tannæs-Fjeld (27).
Simen Tannæs-Fjeld har fullført skiekspedisjonen i Nordvestpassasjen. – Jeg er veldig stolt av broren min. Simen jublet høyt da vi kom i mål, sier broren Lars Martin Tannæs-Fjeld (27).

Simen Tannæs-Fjeld har cerebral parese, epilepsi, minus 15 på begge øyne og cøliaki. Etter 23 dager fullførte han skiekspedisjonen i Norvestpassasjen.

– Jeg er veldig stolt av broren min. Simen jublet høyt da vi kom i mål, sier Lars Martin Tannæs-Fjeld (27) fra Bleiker på telefon fra Gardermoen torsdag kveld.

10. april begynte brødrene Simen og Lars Martin med av ekspedisjonen å gå fra Cambridge Bay. 2. mai var de fremme ved Gjoa Haven. Simen Tannæs-Fjeld har cerebral parese, epilepsi, minus 15 på begge øyne og cøliaki. Det hindret ham ikke fra å gjennomføre skiekspedisjonen «Himmeljegerne».

– Jeg tror fysisk helse er viktigere for psykisk utviklingshemmede enn for andre for å utvikle de motoriske ferdighetene. Jeg håper vi kan være til inspirasjon for andre psykisk utviklingshemmede, kommenterer Lars Martin.

Så isbjørnspor

De to profesjonelle guidene Morten Johansen (41) og Halvor Marius Hagen (36) var med for å sørge for sikkerhet mot isbjørn og sterke vinterstormer. Kamerat av de to brødrene, Sigurd Solheim Aakhus (27) var kameramann og filmet hele ekspedisjonen.

Det begynte i motvind og 15 minusgrader, det endte med at alle gutta spiste isbjørnkjøtt tre uker senere. Etter fire dager på ski var vinden sterk nok til at ekspedisjonen på fem kunne bruke skiseilene. Simen måtte sitte i pulk på grunn av det svake synet og muskelsykdommen. Ved bruk av skiseilene kom de fem 55 kilometer nærmere målet.

Når Simen Tannæs-Fjeld gikk på ski, la han tilbake mellom 15 og 20 kilometer hver dag, eller mellom fem og syv timer. Rundt Jenny Lind-øyene så han åtte til ti forskjellige isbjørnspor.

– Et av høydepunktene var isbjørnsporene. Det var et voldsomt «kick». Vi visste at det var isbjørn i området, og ville veldig gjerne se dem, forteller Lars Martin Tannæs-Fjeld entusiastisk.

Nærmest utslitt

Etter 15 dager var Simen så sliten at han hadde problemer med å holde balansen på flatt underlag. Da han falt, satte de fire andre opp leir.

– På grunn av Simens epilepsi er det viktig at han får nok hvile og mat. Hvis han blir for utslitt og får lite søvn, kan det utløse anfall, sier lillebror Lars Martin.

– Et eventuelt epilepsianfall type «Grand mal» ville ikke være farlig for Simen, da vi hadde med både akutt legemiddel og forebyggende legemiddel på turen, men et anfall i de ekstreme omgivelsene ville være ubehagelig for Simen.

Det vanskeligste med ekspedisjonen var de daglige rutinene med å hjelpe storebror Simen - som ut og inn av soveposen, ta av og på sko, og toalettbesøk. Men at brødrene hadde trent i to år og fem måneder før ekspedisjonen, ga resultater.

– Vi fikk mye igjen for trening med bildekk, poengterer Lars Martin Tannæs-Fjeld.

30 timers storm

Dagene etter hviledagen marsjerte himmeljegerne de siste 50 kilometrene på havet Queen Maud’s Gulf. Etter Gladman’s Point ble de fem møtt av en storm som var så kraftig at skoler og all virksomhet ble stengt. Simen satt i teltet, mens de fire andre jobbet kontinuerlig med å sikre teltene. Nå var det 45 kilometer igjen av ekspedisjonen.

Målgangen ble markert med å plante det medbrakte norske flagget på stranden i Gjoa Haven - og vill jubel fra alle fem himmeljegere.

– Gutta hadde lyktes med målet om å dra ut på eventyr, ha det gøy på turen og unngå skader. Simen pådro seg en liten forfrysning på kinnet den siste timen inn mot Gjoa Haven, men som han sier: «Slapp av, det går bra», avslutter Lars Martin Tannæs-Fjeld.

Les flere nyheter her

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.