Skip to main content

Miljøveien nye E18

KRITISK: – Det er paradoksalt at det kommer tunnel der det bor færrest mennesker (Slependen-Blommenholm), mens veien skal gå i dagen der det bor flest (Blommenholm-Høvik), skriver Arne Axelsen. FOTO: KARL BRAANAAS

Ny vei. Jeg er ikke imot en bedre E18, men jeg er imot forurensing.

Vi skal ikke bare stoppe økningen, men redusere den. Hvordan står nye E18 i et slikt perspektiv? Her er det delte meninger.

La meg begynne med noen generelle betraktninger.

Forurensing kan deles inn i to hovedgrupper:

1. Lokal forurensing.

2. Global forurensing.

Så kan vi, etter min mening, dele inn i tre undergrupper:

1. Kjemisk forurensing (for eksempel NO2 og CO2).

2. Lydforurensing (for eksempel dekkstøy, motorstøy).

3. Visuell forurensing (for eksempel vindmøller, luftetårn).

Les også: Bedre E18 nødvendig

Les også: Forsinker arbeidet med ny E18 i Asker

Les også: E18-planene lar seg ikke stanse

La meg begynne med punkt 1, kjemisk forurensing. Dette gjelder både lokalt og globalt.

Udiskutabelt er det vel at nye E18 Ikke bidrar noe til reduksjon av den globale forurensingen. Ja, snarere tvert imot. Ved omtrent å doble veikapasiteten skal man være svært naiv hvis man ikke innser at trafikken vil øke og herav øke både den lokale og den globale forurensingen.

Og bilene gir ikke fra seg mindre avgasser om veien går i tunnel, men det hjelper lokalt.

De som får tunnel får det vesentlig bedre, men vi som bor ved Ramstadsletta får det mye verre.

Vi får alle avgassene som er samlet opp fra Slependen til Blommenholm så lenge det ikke er noe rensing i luftetårnene.

Les også: Ny E18 fra Asker til Oslo

Les også: E18-motstand og klima

Og det er paradoksalt at det kommer tunnel der det bor færrest mennesker (Slependen-Blommenholm), mens veien skal gå i dagen der det bor flest (Blommenholm-Høvik).

Ett av luftetårnene kommer rett foran husene i Vesleveien. En bekjent av meg er lege. Han sier at her kan dere ikke bo.

Så etter å ha kjempet for å beholde min kones barndomshjem, som har vært i familien i tre generasjoner, har vi nå kontaktet våre advokater og ber dem forlange at vårt hus blir innløst på grunn av forurensingen.

Ja, det er miljøveien sin gitt. Det finnes renseanlegg som ikke bygger i høyden som er utviklet av et norsk konsern, kontakt Yara.

Så til punkt 2, støy. Dette er bare lokal forurensing. De som får tunnel, får det jo vesentlig bedre, men vi som bor ved dagstrekningene får det verre, særlig ved tunnelåpningene.

Det er vanskelig å støydempe når veien er så bred og husene ligger høyere enn veien. Så her er det mange som får det verre. Litt av et miljøprosjekt.

Så til punkt 3, det visuelle. En vei med minst 12 felter kan vanskelig være pen. Heller ikke 12 meter høye luftetårn.

E18 skulle aldri fått vokse seg så stor tvers igjennom tettbebyggelsen og langs strandkanten. Det er utrolig at vi ikke kan gjøre som andre byer i Europa (for eksempel Stockholm) og legge en ytre ringvei med lange tunneler som er lettere å rense effektivt.

Det skrives at det ikke går, men ikke hvorfor.

Det skrives stadig at man ser frem til fjordaksess i Sandvika-byen. Man må jo være blind hvis man ikke ser at gamle E18 fortsatt skal gå i bro der.

Riktignok flyttet cirka 100 meter nærmere fjorden slik at deler av Kadettangen raseres. I tillegg får den selskap av to kollektivfelt.

Det er sagt at tunneler frigjør arealer. Jeg har spurt før uten å få svar, hvordan frigjør man arealer ved å bore tunnel under eksisterende bebyggelse når gamle E18 blir liggende?

Det eneste som kan skape nye arealer er lokk over gamle E18. Det er det skissert ved Blommenholm, men jeg frykter det står øverst på salderingslisten når kostnadene skal reduseres, som støydempingen ved Høvik stasjon.

Les flere meninger og debattinnlegg her

I tillegg skal det innløses cirka 250 eiendommer. Det kaller jeg ikke frigjøring, men nedleggelse av arealer.

Nei, nye E18 er ikke noe miljøprosjekt. Hvis den absolutt må gå gjennom tettbebyggelse, så bruk pengene på miljøutbedringer av nåværende E18, med kollektivfelt, parkeringsplasser og sykkelsti og se å få bygget ut kollektivtilbudet for skinnegående transport.

Les flere artikler