Kvinner og veinavn

KANDIDAT: – Bør vi ikke vurdere å kalle opp en vei etter Ebba Haslund? spør innsenderen. Haslund (1917–2009) var forfatter og politiker og engasjert i blant annet kvinnesak og fredssak. FOTO: KNUT BJERKE

KANDIDAT: – Bør vi ikke vurdere å kalle opp en vei etter Ebba Haslund? spør innsenderen. Haslund (1917–2009) var forfatter og politiker og engasjert i blant annet kvinnesak og fredssak. FOTO: KNUT BJERKE

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hedres. I området nord på Fornebu har kommunen vedtatt at veier skal oppkalles etter «fortjente kvinner med tilknytning til Fornebu og Bærum».

DEL

I 2009 ble for eksempel veier kalt opp etter Ruth «Lillerut» Bryn og Dagny Berger. I 2011 fulgte Åse Gruda Skards vei og Eva Nansens vei.

Ideen om å kalle opp nye veier etter kvinner, er god. Det handler om å være representert i historien, og mannsdominansen på veiskiltene er ikke til å benekte.

Les også: Fantestreker i formannskapet

Les også: Kvinners situasjon

Her kommer derfor forslag til flere «fortjente» Bærums-kvinner, stort sett fra mellomkrigstiden.

Aashild Domaas var styremedlem i Hjemmenes Vel og leder i Bærum Kvinneråd. En av deres hjertesaker var en kommunal husmorskole, og da kommunen ikke fulgte opp, satte kvinnerådet selv i gang en husmorskole i et ledig kjøkken på Statens lærerinneskole i husstell på Ringstabekk.

Domaas ble kalt for «husmorskolens mor». Hun var flere ganger stortingskandidat for det lille høyrepartiet Frisinnede Folkeparti, og satt en periode i kommunestyret.

Der satt også Margit Skau, leder for Høyre-kvinnene i Bærum i ti år og sekretær i Høyrekvinners Landsforbund. Hun ledet Bærum Kvinneråd, som Domaas, i 11 år, og Akershus Røde Kors i en tolvårsperiode.

I tillegg regnes Skau som stifter av Solvik og Omegns vel. Hun endte opp som leder her i 1951, ikke overraskende vellets første kvinnelige leder.

I Budstikka i 1941 fortelles det om Nasjonalhjelpen, som skaffet midler til personer som led på grunn av krigen, blant annet til familier hvor forsørgeren var falt fra.

I lokalutvalget for barnehjelpen satt Margit Skau sammen med blant andre Birgit Nissen. Nissen, som bodde på Voll, jobbet i magasinet Norges Kvinner, i avisa Folket og ved Bærum yrkesskole.

Hun satt også i Bærum kommunestyre for Arbeiderpartiet helt til dette ble kommunestyret av NS-myndighetene. Etter en svertekampanje fra NS-hold fikk hun så sparken fra Bærum yrkesskole i 1941.

Nissen ble også arrestert, men lot seg imidlertid ikke skremme, og da hun slapp ut, ble hun aktiv i den illegale pressen. Da hun ble arrestert nok en gang, havnet hun i den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück og døde av en sykdom hun pådro seg der.

En annen sterk skjebne tilhørte Thora Manthey Lange, lektor på Stabekk gymnas før krigen. Med en far som hadde Nobels fredspris, var hun vel «arvelig belastet», og var en aktiv samfunnsdebattant og skribent.

Mannen hennes rømte under krigen som politisk flyktning, og okkupasjonsmyndighetene fattet mistanke også til henne. Som fange på Grini ble hun i 1943 ble syk og døde.

En fra nyere tid kan også nevnes: Bør vi ikke vurdere å kalle opp en vei etter Ebba Haslund?

Blant mange ting Haslund fikk gjort var to perioder som vara på Stortinget for Høyre. Haslund bokdebuterte i 1945 og ble en ledende forfatter av romaner, hørespill og barnebøker. Hun var leder i Den norske Forfatterforening 1971–75 og æresmedlem i Norsk kvinnesaksforening.

Jeg har foreslått kvinner fra politikken. De sto til dels på stikk motsatt side, og i datidas og dagens Bærum vil mange være rykende uenig med den ene eller andre.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Om man kan være uenig i enkelte sider ved historiske personer, bør likevel den generelle regelen være at personens hovedinnsats avgjør om vedkommende skal minnes med for eksempel et veinavn.

Alle jeg har nevnt utmerker seg. Fra vitenskap, idrett og kulturliv finnes plenty av andre kandidater, så det er bare for de nyvalgte politikerne å slå seg løs med flere kvinnelige veinavn.

Artikkeltags