Sektoren har i flere år effektivisert, omorganisert, optimalisert og tilpasset virksomheten til nye betingelser og dårligere økonomi.

Nå er det ikke mulig å gjøre mer av dette uten at det går ut over kvaliteten for barn og elever.

Viktige spørsmål å stille ad skole:

Lærertetthet: Flere elever per lærer i Bærumsskolen, hvordan skal det kunne forsvares? Dette forslaget må revurderes. I 5.–10. klasse er delingstimer/to-lærermuligheter nærmest ikke-eksisterende, og det gir dårlige vilkår for praktisk tilnærming, tilpasset opplæring, differensiering m.m. I 1.–4. klasse har vi en noe bedre lærerdekning takket være ekstra ressurser fra Stortinget på grunn av våre store elevgrupper på disse trinnene.

Haug: Er det mindre behov for plasser på Haug fordi man har strammet inn kriteriene for å søke, eller er det et reelt mindre behov? Kutt vil uansett forringe en kvalitet vi er stolte av.

Sjøholmen: Hvordan skal over 40 skoler samarbeide om fordeling av kanoer og seilbåter, og hvem skal vedlikeholde, og hvordan kan det gå an å drifte dette på en mer effektiv måte enn Sjøholmen under Sandviksbukta skole gjør i dag? Og hvordan koordinere tilbudet for alle? De alternative skolene «fritar»/avlaster alle de andre skolene for store og sammensatte utfordringer. Kutt på 1,5 million kroner på helårsbasis på disse tre små enhetene, kan det forsvares?

Digital utvikling: Ingen vil at skolen skal bli heldigitalisert? Vi kan på sikt forvente besparelser på bøker og kopiering, men burde man avvente at infrastruktur og materiell i det minste er på plass først?

Voksenopplæring: Større og mer sammensatte grupper for flyktninger og innvandrere i voksenopplæringen, vil det være et godt bidrag til bedre integrering på sikt? Lettere å hjelpe de som sliter?

Skolenes kontorfellesskap: Rektors mulighet til å være strategisk leder, rimer det med å overføre merkantile oppgaver til skolene?

Les også: Forslaget rammer de mest sårbare

Les også: – Demokratiet på sitt beste

Les også: Kutt i Askerskolen

Les også: Også Bærum må spare i 2016

Viktige spørsmål å stille ad barnehage:

Hvordan kan vi forsvare å innføre en norm for store småbarnsgrupper? En ting er å innføre slike store grupper for å innfri krav til barnehageplass der det etter arealnormer er mulig. Vi har støtte i forskning som sier at de minste barna trenger oversiktlige og små grupper for å få dekket sine behov og oppfylt mål i barnehagemeldingen.

Å nedlegge kommunale barnehageplasser, er det overhodet klokt? Tenk mangfold, valgmuligheter og vilkårene for rettighetsbarn og barn med spesielle behov.

Åpne barnehager: Å legge ned åpne barnehager, vil dette tiltaket bidra til bedre integrering i Bærum?

Barnehagenes kontorfellesskap: Hvordan kan man se for seg at barnehagestyrer og andre ansatte i barnehagene skal dekke en større del av administrativt arbeid når de overhodet ikke har administrativt ansatte ute i virksomhetene – uten at det går utover arbeidet med barna? Kontorfellesskapet avlaster.

Et anbefalt forslag: Å endre gruppesammensetningen til 18 store barn og tre ansatte, hvorav en barnehagelærer, istedenfor å presse inn flere barn alle steder der det er areal nok, er bra. Man sparer en ekstra barnehagelærer på huset.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Det beste i Utdanningsforbundets øyne er barnas situasjon, å slippe å være i store barnegrupper store deler av sin barnehagehverdag. Vi skulle ønske kommunen ville legge seg på maks 18 store barn og maks 9 små barn i gruppene – for barnas skyld.

Vi håper på mange revurderinger i budsjettbehandlingen i høst.

Og – er det på tide å frede flere områder slik at de samme gruppene foresatte, og de samme ansatte slipper usikkerhet år ut og år inn?