Dette er Budstikkas lederartikkel torsdag 26. november 2015.

De to siste årene har karaktersnittet vært høyere enn ved alle andre skoler i distriktet. I år var gjennomsnittet for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer hele 4,72. Også resultatene på nasjonale prøver ligger i det øverste sjiktet.

Undervisningsopplegget på NTG-U på Bekkestua er spesielt tilrettelagt og tilpasset elevenes satsing på idrett.

Skoledagen består av både undervisning og trening. Når den ordinære timeplanen er unnagjort, får alle elevene tre kvarters leksehjelp av skolens lærere.

Les også: Denne skolen har leksefri suksess

Les også: Rektor-uenighet: – Utenkelig med leksefri

Når de går hjem kvart over fire, er elevene ferdige med dagens skolearbeid og kan konsentrere seg om å spise, hvile og trene med sine respektive klubber. Skal elevene gjøre mer lekser, skjer det etter avtale med lærerne.

Rektor Pia Elverhøi har klokkertro på opplegget, som hun mener er en medvirkende årsak til de gode resultatene.

– Dette er ambisiøse elever, og vi gjør dette for å skjerme dem. De skal kunne konsentrere seg om idretten i tillegg til å få nok restitusjon og ha et sosialt liv. Lekser skal ikke være årsaken til at de sliter seg ut i så ung alder, forklarer rektoren.

Hennes erfaring fra offentlige skoler er at det er stor forskjell på hvem som blir fulgt opp hjemme, og at kunnskapsbasert hjelp under leksearbeidet er helt avgjørende.

Rektor Harald Skjønsberg ved Solvang ungdomsskole mener det er store forskjeller på hvor mye lekser elevene har behov for å gjøre, og at det ville være utenkelig for skolen å sette en felles norm for hvor mye tid som skal brukes.

Han får støtte av rektor Gunvor Alderslyst på Gjettum, som ikke har vurdert leksefri etter skoletid. Hun mener at arbeidet med lekser hjemme er nødvendig og at dette gir læringsutbytte i seg selv.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Vi tror ikke det finnes noen fasit på hva som er den beste måten å gjøre lekser på, og hvor mye tid som skal til. I de fleste offentlige skolene er elevgruppene svært sammensatt.

Hva og hvor mye de får av leksehjelp hjemme, varierer dessuten sterkt fra elev til elev. Noen har derfor større behov for leksehjelp på skolen enn andre.

Elevene på NTG-U er en mer homogen gruppe hva angår både interesser og ferdigheter, sannsynligvis også med hensyn til foreldrenes forutsetninger for å hjelpe barna med skolearbeidet. Organiseringen av leksearbeidet er dermed ikke overførbar til andre skoler.

At NTG-U-elevene klarer seg godt uten å gjøre hjemmelekser, kan det imidlertid ikke være tvil om. Resultatene taler for seg selv.

Dette er Budstikkas lederartikkel torsdag 26. november 2015.