Vi er i den situasjon at vår sønn (14 år) begynte på Haug i høst, da Oslo kommune etter nøye overveielser besluttet å kjøpe en plass til ham.

Og for å rydde alle mistanker av veien: Oslo betaler mer enn kostpris!

Les også: Ta vare på Haug skole

Les også: Barna taper – igjen

Les også: Kutt i midler til Haug skole

All den tid inkluderende skoler fortsatt er mangelvare, var vi lettet over muligheten som åpnet seg på Haug.

Fordi vår sønn faller mellom to stoler som tegnspråkbruker (han er sterkt hørselshemmet) i kombinasjon med lett utviklingshemming. Ved Haug skole hadde de kompetansen som trengtes.

Men kompetansen, viser det seg, er bare én enkelt lærer – som kan tegnspråk.

Nå skal denne læreren dele seg på elever som går henholdsvis på 1. og 9. trinn og andre med helt ulike vansketyper. Dette er situasjonen slik den er i dag.

Det er ikke mulig å gi et forsvarlig skoletilbud til disse elevene samtidig. Og det er faktisk heller ikke lov til å underslå den retten barn som har tegnspråk som førstespråk har til å få undervisning i og på tegnspråk.

Enhver skolepolitiker og -leder med noe respekt for seg selv må kunne gi tegnspråkundervisning til døve elever, og samtidig ta faglige og sosiale hensyn til eleven.

Og mens vi venter, og rektor leter etter flere mulige sparetiltak, i fall rådmannens forslag om mer innsparing blir vedtatt, så går altså tiden for disse barna. De kan ikke ta det igjen senere.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Men det offentlige får budsjettbyrden igjen senere. Når barna har blitt store, og trenger annen type hjelp, mens de til både samfunnets, familiens, og særlig deres egen glede kunne ha blitt mye mer selvhjulpne.

Utdanning er god investering. For alle barn!