Og etter mitt syn hvilken arrogant holdning Bærum kommune inntar. Det gjør meg indignert og sint på andres vegne.

Jeg kjenner flere som bruker BPA (brukerstyrt personlig assistent). Når teamet rundt dem fungerer, kan vi med rette si at de opplever et verdig liv – noe som også er intensjonen med BPA.

Les også: Multihandikappede Per frykter at han skal miste viktig hjelp

Men det tar tid å bygge team, det er langsiktig og hardt arbeid fra alle involverte parter.

Her snakker vi ofte om brukere med store og sammensatte behov. Og prøving og feiling over tid – før bruker får den tryggheten og tilliten til teamet og enkeltpersonene som er nødvendig for en best mulig hverdag.

Vi vet at forutsigbarhet og langsiktighet er best.

Det vil trolig alltid være slik at noen ønsker å bytte team fordi brukere er like individuelle som deg og meg. Men når en bruker endelig har et team som fungerer, og det er ikke alle forunt, så opplever han at det rives ned.

Hvorfor rive ned når det endelig fungerer? Hvorfor heller ikke tenke: «Never change a winning team».

Assistenter er ikke hyllevare. Et leverandørbytte er ikke som å måtte kjøpe et produkt fra Tine selv om du ønsker et fra Q-melk.

Vi handler ikke med mennesker! Hverken bruker eller team.

Tunge klienter med kompliserte og krevende turnuser har ofte dårlig erfaring med hvordan dette har vært løst.

Det blir litt patetisk når løsningen lyder: « ... Det må vi finne en smidig måte å løse på. Det lar seg helt sikkert ordne.»

Pene ord, men min erfaring er stikk motsatt – det er akkurat det som ikke har skjedd.

I reportasjen opplever jeg at «Anbudsreglene» brukes slik at de blir en fiende av den gode intensjon og målet: Hva BPA skal være. Og hvor ble det av brukeren?

Anskaffelse av helse- og sosialtjenester er, så vidt jeg vet, underlagt flere regelverk og lover. Og det går tydelig frem at det er brukers behov som er utgangspunkt for en anskaffelse.

Pasient- og brukerrettighetsloven sier klart fra om retten til medvirkning. Dessuten brukes langsiktighet som en kvalitetsdimensjon i tjenesten. Hvorfor ikke fem år med mulighet til forlengelse når bruker og team fungerer?

På denne bakgrunn blir det for bruker ikke bare «stressende» som det uttales, men kan bli helt ødeleggende:

Å gå inn i en ny, lang og vanskelig periode for å bygge og etablere et nytt team. Svært krevende med nye nedturer og få oppturer.

For et spill av krefter! For en belastning! Og det kan da hverken være intensjonen eller målet?

Hvis det er slik at regelverk og lover er motstridende, ja, så blir mitt valg enkelt: Hvorfor prioriteres ikke brukeren og det som fungerer?

Det er for meg ubegripelig! Dessuten er det vel slik at kommunen kan benytte seg av sin selvstyringsrett – både Asker og Bærum burde være store nok til å gjøre det.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Et siste lite hjertesukk – hvorfor skal et skifte skje 1. januar? Midt i en høytid og med ferieavvikling for mange.

Ingen ideell periode for opplæring. Et problem for mange brukere. Hvorfor ikke legge det inn i en arbeidsperiode for eksempel på høsten?

Min oppfordring: Ikke la anbudsregler ødelegge for denne gruppen brukere i samfunnet vårt – bruk fornuften og lag en praksis som hjelper dem til et verdig liv!