Skip to main content

Matteangst? Ikke på denne skolen

NRG-U PÅ HAMANG REALFAG

Så mange som halvparten av jentene og litt færre av guttene har «matteangst». Nå endres mattefaget for å komme matteangsten til livs.

– Har vi husket handikaptoalett?

I lokalene til NRG ungdomsskole på Hamang har elevene satt seg gruppevis for å jobbe med årets store prosjekt: Å tegne det nye Sandvika.

Florian, Marius, Lewis, Trym Vegard og Hedda er i full sving med å prosjektere en ungdomsskole til 250 elever. Den skal ligge omtrent der E18 sneier Kadettangen i dag. De har selv funnet ut hvor mange elever skolen skal romme, beregnet byggekostnader, størrelser, dimensjoner og utseende. De startet i september. Nå er de i gang med versjon 3, og har fått inn både nødutganger, teknisk rom, kjøkken til kantinen og kontorer til lærerne.

- Men da måtte vi krympe klasserommene.

Bygget blir tegnet i en spesialversjon av dataspillet Minecraft. I motsetning til den vanlige utgaven er det ingen monstre og zombier som lusker rundt. Avhengig av hvor gode elevene er til å kode, kan de velge mellom blokkprogrammering og tekstprogrammering.

– Dette er både mattematikk, fysikk og samfunnsfag på en gang. Tanken er at elevene skal se helt konkret hvorfor de går på skolen, de skal se realfagene i praksis, sier rektor Geir Vedeld.

Den private skolen startet opp i høst etter inspirasjon fra Norges Toppidrettsgymnas og har samme gründer, Roger Elstad. Men i stedet for toppatleter, skal skolen dyrke frem realfagshoder.



Foreløpig har de bare rukket å gjennomføre en nasjonal kartleggingsprøve.

– 48,2 prosent av elevene skårer på det høyeste mestringsnivået i regning, sier rektor Geir Vedeld.

Det er godt over dobbelt så stor andel som i Bærumskolen sett under ett, og fem ganger så mange som landssnittet.

– Vi er veldig stolte over å ha ansvaret for en så interessert og faglig sterk gruppe elever.

REALFAGSHODER: I høst startet Norges Realfagsgymnas opp i Bærum etter inspirasjon av Norges toppidrettsgymnas, men i stedet for toppatleter, skal skolen dyrke frem realfagshoder. Trym Vegard Sæle Marton (13), Florian Henryk Creutzig (13), Hedda Vågårøy (14) Marius Alexander Brun (13), Lewis Alexander Kjemhus (14) er blant de første elevene på ungdomsskolen med realfagsprofil.

LES OGSÅ: Yngve drømte om å bli verdensmester i hoderegning

- Vi skal gjenreise realfagsnasjonen Norge

«Realfag, naturligvis!», «Et felles løft for realfag» og «Realfag for fremtida».

Det skjedde i både 2002, 2006 og 2010: Kunnskapsdepartementet hadde fått ny minister og norsk skole fikk en ny reform. Alle med samme mål, å heve norske elevers realfagsprestasjoner. Helst flere hakk.

Likevel, i 2013 var Pisa-resultatene de dårligste siden Norge første gang deltok i undersøkelsen i 2000.

Så var det på’an igjen.

Denne gangen var det Torbjørn Røe Isaksen (H) sin tur.

– Vi har ingen fasit på utfordringene vi står overfor, skrev daværende kunnskapsminister Isaksen i en kronikk i VG høsten 2015.

Nesten 40 prosent av norske tiendeklassinger hadde fått karakteren en eller to på matteeksamen. I tillegg viste undersøkelser at norske elever slet mer med «matematikkangst» enn elever i mange andre land.

Særlig gjaldt det jentene.

– Vi skal gjenreise realfagsnasjonen Norge. Da må elvene lære mer, skrev Isaksen og inviterte alle med på dugnad.

Så sparket han i gang nok en reform, «Tett på realfag».

I midten av januar i år ga han nøkkelkortet videre til partikollega Jan Tore Sanner. Noe av det første Høvik-beboeren må følge med på, er fornyelsen av lærerplanene som skal lages i løpet av året.

– En generell utfordring i skolen er stofftrengsel, og matematikk er intet unntak, skriver Utdanningsdirektoratet på sine hjemmesider. Blant forslagene som ble lagt frem denne måneden er å bruke mer tid på grunnleggende temaene som tall og tallforståelse, samt algebra.

– En annen utfordring for matematikkfaget er at mange ikke mestrer faget, og «matteangst» har blitt et velkjent begrep.

Stress gir blokkering

«Matteangst». Det kan høres ut som en lett omskriving av «liker ikke matte». Men det finnes, bekrefter hjerneforsker og psykolog Helge Brovold, og det kan måles.

– Vi kan påvise endringer i hjerneaktiviteten hos noen, som tilsier at en slik reaksjon skjer hos mange i møtet med matematikken, sier han.

Brovold viser til at hjernen skiller ut ulike signalstoffer når du blir konfrontert med et mattestykke. Det er dette forskerne indirekte kan måle.

Hos noen fører mestringsstress til at den abstrakte tankevirksomheten rett og slett blokkeres.

– Og vi ser at det er en klar overvekt av jenter i denne gruppen.

En spansk studie fra 2009 konkluderte med at åtte av ti jenter har matteangst. Fra sin egen forskning trekker Brovold konklusjonen at «dette gjelder i hvert fall 50 prosent av jentene. Litt mindre hos guttene.»

– Men jeg ønsker egentlig ikke å bruke ordet angst her, sier Brovold og understreker at fenomenet er mer knyttet til mestringsstress enn angst.

– Dette er nemlig en normal reaksjon hos mange elever. Dessverre er det mange mattelærere som ikke helt har forstått det, sier han.

– Det virkelig triste med dette er imidlertid at så mange kloke og ressurssterke elever skyr eller velger bort realfagene på grunn av dette litt unødvendige ubehaget de her opplever.

REALFAG I PRAKSIS: Hedda Vågårøy (14), Florian Henryk Creutzig (13), Lewis Alexander Kjemhus (14) Marius Alexander Brun (13) og Trym Vegard Sæle Marton (13) (ryggen til) har prosjektert forsalg til en splitter ny ungdomsskole i Sandvika sentrum.

- Mattestykket er som et sort hull

En av dem som har møtt matteveggen er Helene Mølmen (24) fra Borgen i Asker.

– Det var helt grusomt, sier hun.

– Selve mattestykket er som et sort hull. Jeg skjønner ingen ting. Jeg ble mange ganger så sinna at jeg begynte å gråte, og gikk ut av timen.

Hun sliter med både dysleksi og dyskalkuli og møte med mattefaget ble spesielt vanskelig.

– Etter som årene går, så får man mange hull.

I tredje klasse begynte hun med privattimer. På videregående droppet hun ut.

– Da hadde jeg 4.-klassematte. Det sier seg selv at det ikke gikk.

Som 21-åring startet hun opp igjen – og rett før sommeren i fjor besto hun matteeksamenen hun trengte for å få vitnemål. Innsatsen var beinhard jobben og ukentlig privatundervisning. Det ble en 2’er. På resten av karakterkortet står det firere og femmere og et par seksere.

Nå er planen å begynne på barnehageutdannelse.

– Jeg hadde en drøm om å bli lærer, men det forsvant med disse nye kravene, sier hun.

– Da jeg var yngre gikk det utover selvtilliten at jeg ikke fikk til matten. Nå ser jeg annerledes på det. Jeg er ikke matten, jeg kan komme meg steder i livet og bli mye annet.

Mattebok ble salgssuksess

– Det skal ikke mange opplevelser av nederlag til før barna gir opp og ikke synes det er noe morsomt å lære mer, sier Anne Lene Johnsen.

– De gir opp og føler seg dumme. Men det er ikke barnets feil. Det er fordi det er en voksen som ikke har lært dem det de trenger. Alle kan lære matte.

Helene fra Borgen fikk hjelp av spesialpedagog Elin Natås til å tette de største mattehullene.

I fjor ga Natås matteangsten et ansikt da hun sammen med kollega Ane Lene Johnsen ga ut boken «Hvordan fatte matte – løsningen er enklere enn du tror».

Løsningen, mener de to, handler nettopp om å tette hullene i den grunnleggende matteforståelsen.

– Matematikk er et typisk «byggfag» hvor man må lære det grunnleggende først, og deretter bygge kunnskapen oppover, som etasjer i et hus hvor grunnmuren må på plass først, sier Johnsen.

Og er grunnmuren dårlig, faller resten.

– Det er vår erfaring at alle elever som sliter med matematikk – uansett nivå – i varierende grad mangler deler av denne grunnmuren, sier Johnsen.

– Hadde barna fått lære det riktige grunnlaget fra start, hadde vi ikke hatt så mange barn, unge og voksne som sliter med matematikken og utvikler matteangst.

Starter i barnehagen

Boken traff åpenbart en nerve.

Fem dager etter lansering var første opplag allerede utsolgt. Utgivelsen endte som den fjerde mest solgte sakprosaboken i 2017, etter Brageprisvinneren «To søstre», strikkeboken «Klompelompe» og kokeboken «Trines mat».

Nå er «Hvordan fatte matte» solgt videre til 12 andre land.

– Blant annet Japan, sier Johnsen.

– De skal til og med gi ut en tegneserieversjon.

Johnsen tror boken er blitt så populær er fordi den «ikke er en vanlig «leksehjelpsbok» som bare forklarer det elevene ikke skjønner enda en gang». I stedet er fokuset på de bakenforliggende årsakene til at eleven ikke skjønner forklaringene.

– Den viser foreldre og lærere hva som må være lært FØR man kan lære matte.

Og aller helst bør det læres allerede i barnehagealder. Det handler om å bygge opp et begrepsapparat for å kunne sortere og systematiserer verden rundt seg.

– Vi lærer egentlig barna å tenke, sier Johnsen.

– Hadde dette vært på plass før de begynte på skolen, hadde det gjort lærerens jobb lettere.

- Mange med matteangst har gode evner i matte

At noen blir stresset og går i svart i møte med regnestykker, betyr ikke det samme som at de har dårlige evner, understreker hjerneforsker Helge Brovold.

– Vi har gjort skanning av hjernen som viser at hvis du skiller angsten fra matten, så har mange med såkalt matteangst egentlig gode evner i matte.

Og nettopp det er Brovolds hovedpoeng: Folk er forskjellige og undervisningen må legges opp deretter.

– Måten vi driver pedagogikk på i dag gjør mange dårlige i matte, fordi vi ekskluderer flere grupper med alternative veier inn i mestringen, sier han.

– Skal vi få flere jenter inn i realfengene – og skal vi beholde dem – må vi endre undervisningen.

Selv har Brovold drevet forsøk med gruppeorientert undervisning blant høyskolestudenter for å skape større følelse av trygghet.

– Det handler om å skape relasjoner. Du skal ikke få lov til å regne før du har venner og føler deg trygg, sier Brovold.

– Og læreren bør ikke være en typisk alfahann som sjonglerer suverent og rakst med sine formler fra tavle, men heller en person som fremstår som litt ydmyk vennligsinnet, og som bringer sin kunnskap frem, heller med sine gode spørsmål enn enkle svar om rett og galt.

Forsøk med slik undervisning har ifølge Brovold gitt «gode resultater for de sosiale og empatiske studentene».

– For de mer innandvente, de stille med litt sosial angst, var resultatene fra en slik undervisning tilnærmet det motsatte.

Et forsøk der studentene selv kunne velge mellom gruppeundervisning eller tradisjonell forelesning, førte til bedre resultater for begge grupper.

– Vi kan vel fra dette lære at en gjennomsnittlig skostørrelse ikke vil passe noen, sier Brovold.

– Hvis vi i større grad evner å differensiere undervisningen i norsk skole – ikke bare for de empatiske, men også for de kreative, de praktiske samt de ekstra matteflinke – vil med stor sannsynlighet raskt medføre et ikke ubetydelig hopp både på PISA og TIMMS-målingene, mener Brovold.

– Ikke minst vil vi få inn langt mer varierte og spennende typer inn i realfagene og derved inn i de matematisk orienterte yrker.

- Sosialt akseptabelt å si at man er dårlig i matte

Torsdag denne uken, 15. mars, gikk fristen for å søke plass ved høyere utdanning ut.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering jobber for at flere skal velge seg til matte-, naturfag- og teknologistudier. Senteret finansieres fra Kulturdepartementet og er lokalisert ved NTNU i Trondheim.

– Det handler om å sikre velferden til norge i et langsiktig perspektiv, sier konstituert leder Morten Sørlie.

– Men skal vi si det enkelt handler det i bunn og grunn om å endre holdninger for å skape motivasjon og interesse for realfag.

Ikke minst hos foreldrene.

Som tidligere lærer hørte han skrekkeksempler der mødre og fedre på konferansetime sier «matte har aldri vært noe for vår familie». Men i en valgsituasjon er foreldrene de nærmeste rådgiverne, påpeker Sørlie og viser til britisk forskning som har blinket ut foreldrene som en viktigere påvirkningskilde enn både venner og fritidsinteresser ved valg av studie- og yrkeskarriere.

– Det kan virke som det i mange settinger er sosialt akseptabelt å si at man er dårlig i matte.

Men å være god i matte handler ikke om du har et «mattehode» eller ikke, mener Sørlie.

– Det er faktisk innsatsen som teller og ikke talentet, sier han.

– Noen har det naturlig, men vi ser at ved å jobbe jevnt med god innsats kan mange flere også oppnå gode resultater.

Ingen lekser - men ekstra lange uker

Elevene på Norges realfagsgymnas har ingen lekser.

I stedet har de 10 skoletimer ekstra realfag i uken. I stedet for 30 skoletimer per uke som i vanlig skole, tilbringer elevene på Hamang 40 timer på skolebenken.

– Det betyr at de i praksis fullfører fire år med opplæring i løpet av tre, sier rektor Geir Vedeld.

Høsten 2018 starter også NRG videregående opp. 25 søkere har fått plass. På ungdomskolen er det tatt inn 75 elever til høsten, mens 26 står på venteliste. Skolen har inngått en avtale med Andenes eiendom om å flytte fra Hamang til større lokaler i Skytterdalen 6.

10 TIMER EKSTRA - HVER UKE: I praksis fullfører elevene fire år med opplæring i løpet av tre, sier rektor Geir Vedeld.

Norge trenger realfagsinteresserte elever, mener Vedeld, og elevene trenger skoler som legger trykk på realfagene.

– Og for meg blir det nesten et demokratisk prinsipp, sier Vedeld.

– At alle får tilgang til den teknologiske kompetansen og kunnskapen som skal til for være rustet for fremtidens jobbmarked.

– Noen vil kanskje si det er udemokratisk med 25.000 kroner i året i skolepenger?

– Jo, men for mindre enn det koster for ett år på SFO, får elevene et komplett faglig kvalitetstilbud med en leksefri heldagsskole, sier han.

– Når noen spør meg hvor mye man får ut av en skole, pleier jeg ofte å svare: Tenk deg at elven har ti ganger tre kvarter ekstra per uke med lærer tilgjengelig, hvor mye mer lærer eleven da?

VALGFRI LESING: På NRG-u starter hver dag med lesing av valgfri bok. Donald er også lov.
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.