Edvard Storlien griner litt på nesa. 9.-klassingen på Hundsund skole har akkurat fått i seg en tørr skive med skinke som er gått ut på dato.

– Den smakte ikke helt bra, sier Edward.

LES OGSÅ: 

Sammen med Sunniva Veum Søhoel og Martine Greibrokk og de andre 9.-klassingene på skolen ved Fornebu er Edward blitt servert frokost med mat som er gått ut på dato. Matvett og Forbrukerrådet spanderer. De er på besøk i forbindelse med nasjonal «Restetorsdag».

Hensikten med visitten er å vise hvor mye mat vi kaster hvert år og hvordan vi kan handle smartere for å få brukt opp det vi skal spise. I snitt kastet hver innbygger i Asker og Bærum ca 70 kilo mat i året.

Melken kan stå

– Jeg synes Biola, melk og andre meieriprodukter som er gått ut på dato er mest skummelt, for meg er det viktig at det ikke er gått ut på dato før jeg drikker det, forteller Martine.

LES OGSÅ: – Kontroll over all mat som kastes

Men Martine trenger ikke å bekymre seg for melk som har stått litt overtiden. Melk blir ikke nødvendigvis klumpete og sur med en gang datoen på kartongen er passert. Datomerkingen på melk er basert på hvor lenge melken holder etter at den er blitt åpnet. Har man melken uåpnet i kjøleskapet under en stabil og lav temperatur, kan den ofte holde mye lenger enn det.

– Flinke til å bruke rester

Hjemme hos Sunniva er det lite mat som kastes.

– Vi er flinke til å bruke rester, det blir det ofte laget pizza og supper av. Når familien drar ut og handler har vi alltid satt opp en liste over hva vi trenger, slik at det ikke handles mat vi ikke har behov for, forteller Sunniva.

– Vi lager aldri handleliste, men vi har faste middager på de forskjellige dagene, sier Martine.

LES OGSÅ: Disse jentene får servert skolemat av egen hovmester

«Gått ut på dato» er hovedårsaken til at mat kastes, men de egentlige grunnene er mange; dårlig planlegging, lite kunnskap om riktig oppbevaring og holdbarhet, for fulle kjøleskap og dårlig oversikt.

– Mange er nok ikke klar over hvor mye mat som kastes. Dette er ikke bare bortkastede penger for den enkelte familie, men også et stort miljøproblem. Ved å planlegge innkjøpene bedre, oppbevare maten riktig og bli flinkere til å bruke rester vil matsvinnet bli vesentlig redusert, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet

Fullt brukbar

– For Matvett er det viktig at vi viser ungdommen her på Hundsund at mat som er gått ut på dato er fullt ut brukbar. Veldig mange hjem er redde for å spise dette, vi prøver å gjøre noe med denne holdningen, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

LES OGSÅ: Vitaminer på timeplanen

– Vi kaster 190 000 brød om dagen i Norge, brød for nesten 4 millioner kroner, forteller Schrøder. Dette tilsvarer ikke mer enn et brød pr. person i måneden og er enkelt å gjøre noe med, men det betyr mye i den store sammenhengen. Vi vet det ikke er lett å gjennomføre alt dette, men vi må være villige til å ofre noe for at det skal bli bedre, sier Schrøder.

– Ved å innføre «Restetorsdag» som begrep i husholdningen kan vi forbrukere selv ta kontrollen over matsvinnet vårt. Lag noe godt av restene i kjøleskapet hver torsdag og kjøp med god samvittighet inn ny og frisk mat til helgen, sier Schrøder i Matvett.