Viva España!

HYGGELIG: España Tapas Bar er et hyggelig sted å være, de har alle rettigheter og mat for en hver gane – stort sett. FOTO: Knut Bjerke

HYGGELIG: España Tapas Bar er et hyggelig sted å være, de har alle rettigheter og mat for en hver gane – stort sett. FOTO: Knut Bjerke

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Sandvikas nye spanske tapasrestaurant er som en flamencodans: elegant, full av temperament og mye fotarbeid!

DEL

Sjelden har vi følt oss så velkommen noe sted, som i det spanske miljøet på hjørnet av Løkketangen – de samme lokalene som har huset mangt et serveringssted.

Det hører forresten til sjeldenhetene at vi garanterer at alle vil finne noe de liker på en restaurant, men nå tar vi sjansen: Hos España Tapas Bar i Sandvika serveres noe for absolutt enhver gane. Enten du velger fra den rikholdige tapasmenyen eller den litt mindre à la carte-menyen. Og selvsagt har de take away.

Del på Facebook

Hyggelige ansatte

Fengende spanske rytmer ønsker Gutten og hans følge på to velkommen denne regntunge sommerettermiddagen, når de ankommer España Tapas Bar. En snau halvmeter inn i lokalet blir de tatt vel imot av en strålende blid servitør. Fra baren hilser bartenderen og ønsker velkommen. På vei til bordet hilses det på både en og to til. Ikke noe påtrengende, men bare veldig hyggelig.

– Kjempefint sted. Litt rustikt, men fargerikt og hyggelig, konstaterer Følget.

– Ser ut som om alle bordbeina er kappet for korte og at de har måttet skjøte dem, repliserer Gutten muntert til klossene som er montert oppunder alle de brunbeisede bordene.

– Men det er et fint og hyggelig lokale. Lett å trives her, sier Følget og lar blikket vandre over bildene av matadorene og flamencodanserne på veggen bar oss.

Og vi trives fra første stund. Det er vi forresten ikke alene om. Praten går lett rundt om i lokalet, som allerede er på vei til å bli halvfullt. Menyen er på spansk med norsk forklaring, og det vi ikke skjønner iler våre blide kelnere til og forklarer. Og mer til:

– Vi prøver å gjøre dette til et møtested for folk i alle aldre – også unge – og håper folk skal trives her. Fredager har vi «after work»-treff og lørdager har vi «loungekvelder» med DJ som mixer musikk. Søndager har vi middelhavsbuffé, og så skal vi ha flamencoforestillinger med levende musikk, forteller vår blide kelner som for øvrig kan opplyse at hun er stedets eneste norske. Kokkene er spanske eller søramerikanske og resten av personalet er spansk.

- Snadder

Maten er på plass drøye kvarteret etter bestilling, og den serveres med forklaring. Hver eneste av tapasrettene beskrives med innlevelse, der de troner i sine terrakottaskåler midt på bordet. Noe kaldt og noe varmt. Litt flere enn fire retter til hver, som anbefalt. Og det ser mer enn nok ut. Og lekkert. For øvrig i sterk kontrast til opprinnelsen av tapas, som egentlig betyr «å dekke over». For ulekkert nok startet dette kulinariske eventyret med at man la en brødskive over sherryglassene for å beskytte mot fluer. Senere kom noen smartinger på ideen med å legge småretter på skivene.

– Snakk om å slå to fluer i ett smekk! humrer Gutten, mens han lider valgets kvaler. Brødet med aioli til forrett har ertet opp ganen, som nå er klar til dyst. Det må bli «gambas al ajillo» – reker i hvitløk. Og calamares – fritert blekksprut med sitron. Toppet med spansk potetomelett.

– Snadder, mener Følget og fyller tallerkenen med marinerte oliven, serranoskinke og ikke minst fersk manchego – osten som nok er veldig manges favoritt blant de spanske. Produsert i La Mancha-distriktet og basert på melken fra saue-rasen manchega. Lagret i minimum tre måneder og nytes alene eller som en del av et større måltid.

Lille Følget har sirklet seg inn på sprøstekte kroketter, noen med spekeskinke og andre med marinert kylling. Og en av favorittene er allerede klar: «Croquetas de jamon serrano», sprøstekte kroketter med spansk spekeskinke.

Noen ting å sette fingeren på

Med tapas er det som å få et helt koldtbord satt foran seg. Det er nok biter til at man kan få både to og tre av alt. Og stemningen rundt bordet blir helt spesiell, fordi man engasjerer seg i måltidet på en entusiastisk måte.

– Vi har fått feil artisjokker. Disse er marinert og ikke gratinert med ost, konstaterer Gutten som er inne i en kritisk fase av måltidet. For midt oppe i all idyllen, de mange gode smakene og det hyggelige selskapet er det noe å sette fingeren på:

Krokettene med kylling var deigete og ganske slappe i smaken. Potetomeletten var ikke den helt store smaksopplevelsen, ei heller bacalaoen og paprikasalaten. Og de spanske kjøttbollene var vel dagens store skuffelse – totalt pregløse med en tam tomatsaus.

Men når det er sagt, så var plussene også veldig mange: Hvitløksreker, chorizo (spansk spekepølse), manchego, serranoskinke og de nevnte krokettene med spekeskinke. Blant annet.

På minussiden må også nevnes ryddingen av bordene. Det er temmelig ulekkert å stable alle middagstallerknene til et tårn oppå tapasbollene midt på bordet, for så å ta dem vekk. Med overhengende fare for at bestikket sklir av. Takke meg til å få ryddet i flere omganger.

– Tror ikke jeg orker dessert, jeg, stønner Følget.

– Alltid plass til litt søtt, mener Gutten og vips står det en porsjon «crème catalana» (spansk crème brûlée med appelsin), og en lekker tiramisu, nylaget med mascarponekrem, på bordet.

– Nydelig! Konstaterer unge Følget om kaken, og Følget kan selvsagt ikke dy seg. Må selvsagt smake på brûléen også. Noen dessertvinner er det vanskelig å kåre. Kjempegode begge to.
Om vi kommer tilbake? Selvsagt, det er mange tapasretter som gjenstår å smake på. Og så var det tiramisuen og brûléen, da …

Hasta la vista!

Artikkeltags