Skip to main content

Mat fra egen hage: Tid for tomater

SAFTIGE SAKER: Her har du en liten rett du har skapt selv. Tomater og urter fra hagen pluss et hjemmebakt brød får selvtilliten din til å stige.

Har du først en solid tomatplante har du mat hele sommeren. Om du klarer å drepe dine egne planter, så kan du alltids kjøpe en ferdig.

NY SOMMERSERIE: Er det mulig å leve på mat fra hagen? Budstikkas faste matspaltist Morten Øverbye (37) har endevendt hagen i jakten på de gode smakene. Du kan følge prosjektet hver lørdag i hele sommer.

Som tidligere nevnt: Først helvetesilden. Deretter drukningsdøden. Det må ha vært ulidelig å være tomatplante hjemme hos meg.

Jeg trodde jo vi var godt i gang, for de spede spirene hadde fått god jord og passelig med drikke. De første levedøgnene sto de svalt og lyst i kjellerboden. Da de så vidt tittet forsiktig opp over jordkanten fikk de stå i trappesatsen inne og sole seg i minidrivhuset. Det så ut som de trivdes, for de begynte å strekke seg. Og så kom altså denne første virkelige soldagen i mai.

LES OGSÅ: Mat fra egen hage: Fra frø til folk

 

SØTE TOMATER: Med litt løk, olje, basilikum, salt og pepper har du en rett som passer godt i sommer.

Tørste venner

I et av mine korttenkte øyeblikk, da jeg satt med lukkede øyne og skjøt haken frem, drakk iste og dro opp buksebena så lysstoffrørene skulle få litt farge, kom jeg til å tenke på tomatplantene mine. De trengte da ikke stå ikke og gnu når det var så deilig ute!

Så jeg hentet de grønne, satte de på en stol ved siden av meg og kastet topplokket fra minidrivhuset til side. «Sånn folkens», sa jeg og nynnet til Jarl Golis gamle slager om å ta en tomat, ja, ta gjerne fire, ta åtte, ta alle. Så der satt vi, jeg og 24 små tomatplanter, mens vi varmet oss i sommersola.

Jeg hentet en iste til meg og litt vann til vennene. For de ble så raskt tørste i varmen. Og husker jeg riktig, så smilte vi litt til hverandre. Vi skulle få mye glede av hverandre, vi. Og så lukket vi øynene igjen og lot oss fylle av varmen igjen.

Og der satt vi så lenge at vi glemte at vi hadde både unger som skulle i hus og at middagen før fotballtreningen skulle lages. Så ble det stress. Mest for meg, men jeg tipper det begynte å bli klamt for tomatplantene også. Det var bare så synd at jeg ikke tok signalene om at det faktisk kunne bli for varmt for dem. Mens jeg hastet av gårde til barnehagen ble de stående igjen i solsteika.

LES OGSÅ: Bruschetta fra hagen

 

URTEDEKKE: Oregano og basilikum ser ut til å trives i hjørnet sitt. Med voksende urter har du deilig smak for hele sommeren.

Man skal ikke gråte over svidde tomater

Morgenen etter våknet jeg av at det trommet på taket. Urolig mage og dårlig samvittighet. Å nei! Tomatplantene mine! Med dundrende puls og høye kneløft stormet jeg ut i regnværet. Ihjelbrente, tynnslitte vekster på 7–8 centimeter lå og fløyt i drivhuset. Regnet pisket ned så jordvannet skvatt, og jeg innså at jeg hadde forårsaket en dobbel og sikker død. Flere uker med stell og innsats hadde altså gått i vasken. Eller komposten.

Man skal ikke gråte over svidde tomater. For det finnes håp i klasevis. Det går selvfølgelig på stoltheten løs, for jeg vet jo av erfaring at jeg kan få det til. Jeg har dyrket tomatplanter tidligere. Da hadde jeg 15 planter, nesten 1 meter høye. Jeg hadde stelt og snakket, plukket og kjælt med dem i ukevis.

LES OGSÅ: Sett fyr mens du venter på hagen

Da jeg dro på ferie instruerte jeg foreldre og bror, svigerinne og naboer på diktatorisk vis hvordan de skulle behandles mens jeg var borte. Og det gikk bra, de sto der så stolte og grønne og friske og struttende. Det eneste minuset var at avlingen ikke ble så suveren. Jeg tror det kom fire tomater til sammen det året. Tre spiste bikkja direkte fra planten, den ene var jeg så stolt av at den ikke kunne spises. Inntil den råtnet på benken. Så det er klart jeg kan. Hvis jeg bare konsentrerer meg. Til neste år.

MYNTE: De ser litt misfornøyde ut. Men disse myntene har en evne til å holde ut og komme år etter år. Etter å ha blitt flyttet over i et bildekk skal vi nok se at de våkner til liv igjen.

Men i år ble det altså tomatplanter fra gartneriet. Tomatene var nesten røde ved innkjøp, så selv ikke jeg klarte å ødelegge dette prosjektet. Og på en parkeringsplass på Slependen fant jeg perfekte blomsterkasser: En gnien og ubetenksom sjel som ikke hadde giddet å vrake sitt eget gods hadde funnet ut av de gamle slitte bildekkene kunne noen andre ta seg av. Så der lå de, tilsideslengt og henlagt.

Jeg stappet bilen full av fremmedes dekk og dro de med hjem i hagen. Og der står de altså i dag, fulle av mynte og basilikum, oregano og sukkererter. Og en ribbet tomatplante.

Kokkeler bort sorgene

For de røde, søte og saftige tomatene som en genial gartner har avlet frem, har jeg valgt å bruke i en sommerlig rett. En deilig caprese. Tomater og mozzarellaost, basilikum og olje i en forening som får meg til å glemme alle de som ble kremert i vårsola. Når jeg i tillegg kan legge salaten på et hjemmebakt brød, for det får jeg til, så er ikke stoltheten så såret allikevel.

Det eltefrie brødet tar litt til å lage, for det trenger lang hevetid. Men det er fort gjort å røre det sammen for hånd. Og det smaker himmelsk. Akkurat som tomatene.

Prøv denne enkelheten i sommer. Du kommer garantert ikke til å angre.

Ha en god sommeruke!

Les flere artikler