Skip to main content

Mat fra egen hage: Salutt for salaten

SALIGE SOMMER: Salat fra egen hage, med urtepinner og smakfulle dip-er, er alt du trenger i ettermiddagssolen.

Om du ikke har tråkket i salaten, bør du spise den.

NY SOMMERSERIE: Er det mulig å leve på mat fra hagen? Budstikkas faste matspaltist Morten Øverbye (37) har endevendt hagen i jakten på de gode smakene. Du kan følge prosjektet hver lørdag i hele sommer.

LES OGSÅ: Mat fra egen hage: Fra frø til folk

Endelig litt varme!

Det betyr vekst i hagen. Og det var sannelig på tide, for det begynte å se stygt ut for prosjektetv «Mat fra egen hage».

Men nå legger vi alt det døde til side, i komposten, og ser fremover. For salaten har sett dagslys. Det samme har urtebedet. Og ikke for å skryte, men kassen med løk og vårløk ser ut som et mesterverk skapt av en hardbarket grønnsakbonde.

Baksiden, eller undersiden, er at jeg har juksegravd litt for å se hvordan løken ser ut under jorden. I beste fall er de på størrelse med peanøtter, men det er jo mange uker igjen av vekstperioden, så jeg satser på at de tjukker seg med litt ekstra gjødsel.

 

Bugnende bed: Vårløk og kepaløken ser ut til å komme for fullt. Vårløken er denne uken kuttet opp og brukt i salaten.

Søte blader i skuddet

Apropos tykk; på et gartneri på Landøya fant jeg en stevia-plante som fikk bli med hjem. Den sto der så frodig og grønn og taggete, og han i kassa sa at den kunne overvintre innendørs.

Stevia er i skuddet, bokstavelig talt. Planten begynner å bli ganske vanlig rundt omkring i norske hjem, i alle fall produkter av den. Som dråper, i flytende form eller tørket benyttes den til søtning der det måtte passe.

Og jeg skal hilse deg og si at det passer, for når du tygger på et blad så får du en sukkereksplosjon i munnen. Det er så søtt at det nesten blir for mye av det gode, men bare nesten.

 

SØTE SAKER: En steviaplante gir deg sødme til det meste. Bladene gir en ekstrem sødme. Du kan for eksempel legge et blad eller to i teen. Da er den søt nok i massevis.

Barna her i huset sniker til seg et salatblad hver gang de passerer det fylte bildekket. I en ledig stund skal jeg prøve å bruke det i en dessert eller bakverk i stedet for sukker.

Jeg er overbevist om at sukkeret kan kuttes ut og erstattes med et par blader. Det sies at den er flere titalls ganger søtere enn vanlig sukker, så det er heller ikke så mye som skal til. Det funker i alle fall som fy i teen.

Jeg tror dette blir en sunn og sukkerfri sommer, gitt. Neppe.

LES OGSÅ: Mat fra egen hage: Tid for tomater

 

PENE PLANTER: Men ingen bær. Det vil si; Det har vært, men noen har vært der og rappet.

Se opp for mennesker (og hvalper) på slang

For hele kroppen verker etter å plukke egne søte, lubne og saftige jordbær. De skal sukres i meste laget, toppes med fløte og moses så fløten farges rosa og det deilige jordbærkjøttet møres i skåla.

Jeg har seks jordbærplanter som står og skaper seg i eget bed. De vokste velvillige, blomstret og begynte å utvikle seg mot deilige bær.

Dagen før jeg hadde tenkt til å smake på det første av to bær fant jeg det plutselig halvspist på plenen. Jeg mistenker en viss hvalp for å stå bak brekket, for når du er hvit i pelsen skal det ikke så mye søl i barten til før du avslører hva ditt siste måltid var.

 

LES OGSÅ: Bruschetta fra hagen

Hvalpen er irettesatt, men jeg mistenker at det er flere banditter på tokt. For de siste ukene har det vært flere bær på gang, men de har forsvunnet en etter en. Er det fugler, tro? En trost eller to?

Det er nok fuglene som også tok ripsen i fjor, for de forsvant over natten. I år vokter jeg de små bærene som en hauk, og jeg har vurdert nett rundt. Men jeg er foreløpig litt usikker på hva som er best å plukke: Fugler som sitter fast i nettet eller smårips? Jeg lar nettet ligge usnørt litt til, men kan hende det må på i løpet av de kommende dagene.

 

LES OGSÅ: Mat fra egen hage: Salut for salaten

Gulrøttene er foreløpig et trist skue

Denne uken har de sensådde mandelpotetene blitt hyppet. De har altså fått litt ekstra jord over seg, for etter hvert som potetene vokser frem, stiger de mot overflaten. Om de får sol på seg vil de bli grønne i skallet og nærmest uspiselige. Og vi driver altså ikke å dyrker frem uspiselige varer, gjør vi vel? Hvis vi skal leve av dette, mener jeg.

Noe det forresten ikke er mulig å leve av er gulrøtter. De står bed i bed med potetplantene som har strukket seg lange, frodige og blomstrete. Det kan ikke sies om gulrøttene, for de kan trolig i beste fall bli knaskerøtter. Jeg har nemlig tatt opp en for å se hvordan det står til.

Og det er et trist skue … De lange grønne bladene har en kort hvit stilk som minner mer om en alfa alfa-spire. Det skrives at de vil komme etter hvert, men det gjenstår nok å se. Jeg er ikke veldig spent, for å si det sånn.

MANDELPOTETER I TJØMDA: Raden med mandelpoteter har fått ekstra jord for at avlingen skal bli større. Det gjenstår å se.

LES OGSÅ: Sett fyr mens du venter på hagen

Men man får glede seg over det som er. Så mens jeg venter på bringebær og enda mer vekst i løkkassen, så baker jeg meg noen urtestenger og lager deilig dipp.

Den grønne salaten var like lett å dyrke som å servere, og det smaker selvfølgelig perfekt når det kommer fra egen hage.

Ha en god og voksende sommeruke!

Les flere artikler