Skip to main content

Mat fra egen hage: Fra frø til folk

KÅLKASSE: Mye bladverk men ikke antydning til sommerkål. Jeg fortsetter å stelle og vanne. Vi tar nederlagene etter hvert.

Et jordstykke, noen frø og litt engasjement er alt som skal til for å overleve i sommer. Eller?

NY  SOMMERSERIE: Er det mulig å leve på mat fra hagen? Budstikkas faste matspaltist Morten Øverbye (37) har endevendt hagen i jakten på de gode smakene. Du kan følge prosjektet hver lørdag i hele sommer.

Så var det altså mars. En idé hadde begynt å spire. At jeg kanskje kunne dyrke min egen mat fra bunnen av. Hvor vanskelig kan det være, liksom?

Folk har jo gjort det i tusenvis av år. Nordmenn har til og med fødd seg selv og hele familien med mat fra egen hage. Jeg ville ha rader med lubne poteter. Lange, fargesprengte gulrøtter. Bugnende urtebed, klasevise tomater, sødmefylte sukkererter, sommerkål, purreløk og kepaløk. Rødbeter, saftige agurker og skorsonerrot. Bringebær, epler og rabarbra. Ah, for en tanke! Å kunne sørge for seg selv. I alle fall i matveien. Dette skulle bli en drømmesommer. 

 

HULL I HAGE: Noe skal begraves, og da trenger man å spa seg nedover. Etter å ha laget en romslig renne, fylte jeg den med næringsrik jord. Settepoteter av typen Kerrs Pink ble dekket med noen centimeter jord og ønsket lykke til på veien.

LES OGSÅ: Sett fyr mens du venter på hagen (oppskrifter)

Hamstring på Plantasjon

Jeg skred til verket. Eller Plantasjen, som det egentlig heter. Og jeg minner om at det var mars. Med trillevogn, halvspretten gange, kredittkort og klare optimistiske planer fant jeg frem til posehylla. Meter på meter med mikrofrø.

Jeg hamstret som et hamster og fylte opp med all verdens godsaker. Jeg slang på noen ekstra blomsterfrø også, bare for å spe på med litt farger.

På vei hjem svingte jeg innom Petra i Asker sentrum. Grønnsakbutikken med verdens beste utgangspunkt for kremet potetstappe. Jeg fylte en pose med Kerrs Pink-poteter og en med mandelpoteter. Vel hjemme ble potetene lagt på eggebrett og plassert i det lyse kjellervinduet. De skulle få groer, få godgjøre seg før jeg kunne sende de ned i vårvarmt bed. Alle frøene ble sirlig plassert i små enkeltvise potter med næringsfattig jord. Dette kunne bare gå én vei.

 

MAT I VENTE: Du kjenner deg passe optimistisk når du har gjort gode forberedelser og endelig får lagt potetene på plassen sin.

LES OGSÅ: Gammel kjenning gir søte safter

– For hvor vanskelig kunne det være?

April passerte og mai kom. Varmt var det ikke, men det regnet godt. Helt perfekt dersom man skal få noe til ikke å vokse frem i hagen. Nå i juli ser jeg tilbake på den kalde vårtiden og tenker på arbeidsomme ettermiddager og optimistiske drømmer. For jeg har endevendt hagen.

Jeg har gravd rad etter rad, 30 centimeter type og minst like mye brede. Jeg har kalket og gjødslet, luftet, raket og forberedt. Jeg har bygd rammekasser og urtebed, rullet ugressduk og beskåret frukttrær. Settepotetene av Kerrs Pink-potetene fikk gode groer og ble satt i luftig jord dagen før nasjonaldagen.

Og jeg har lest meg grundig opp. Om jordsmonn og gjødsel, PH-nivåer og dyrkningstips. For hvert nettsted, hver hageblogg og hvert gartnertips har jeg blitt enda litt mer forvirret. Da har jeg lukket øynene, kastet på litt hønsegjødsel, gressklipp eller brenneslevann i håp om at jeg treffer. For hvor vanskelig var det dette kunne være igjen?

 

HALVVEIS: Det tar bare et par uker før potetplantene stikker opp av jorden. Og deretter går det raskt! De grønne bladene skyter fart, og etter å ha fått etterfylling av jord skyter de fart igjen.

Det kan være veldig vanskelig. Spesielt siden været og varmen lot vente på seg. Ved første skikkelige varme soldag i mai måkte jeg plantene ut på verandaen. «Kjenn varmen, frøfolk! Strekk dere mot sola», sa jeg og ga de litt ekstra vann på veien. Så døde de. Eller druknet. For etter stekende sol kommer atter plaskende regn. Og ettersom jeg glemte å ta de inn på kvelden så hadde de altså enten brent opp eller druknet.

Der lå de, brunsvidde og plaskvåte, dyppende og krenkede i jordvann. Små spirer av tomatplanter og blader som skulle blitt agurker. Rødbetene som hadde så vidt sett dagens lys lå plutselig i sitt lille minidrivhus og flasset aske.

FLERE HELGESAKER:

Den store klassefesten – ti år etter

– Jeg ville bedt meg selv slappe av litt mer  

 

PÅ VEI: Skorsonnerot og vårløk ser ut til å trives i kassen sin. Håpet er å kunne bruke de første vårløkene i løpet av noen få uker.

LES OGSÅ: Ringenes herre

Gi ikke opp - en lokal gartner har alltid lyktes

Heldigvis kan man når som helst skride til verket. For hver lille plante du har hatt siden frø som du dreper, så har en lokal gartner lyktes. Det vil si at det går utmerket an å dra ut og kjøpe små planter av tomater og purreløk, kålplanter og salater og sette de i hagejorda. Da er du like langt som du kunne vært om du ikke tråkket i salaten.

I hele sommer kan du følge med på hvordan hagen i Heggedal utvikler seg. Og nå, i begynnelsen av juli, begynner det å se riktig så bra ut. Det er salater på gang. Skorsonerrøtter har skudd mot den varme himmelen, agurkplantene ser villige ut og ikke minst har potetene skutt fart. Om det er like god vekst under bakken så kommer det til å bli en god mathøst.

Nyt dagene!

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.