Skip to main content

La nær-marka leve

HØYE OG BRATTE ÅSER: Bærum er omkranset av 300–400 meter høye og bratte åser, som henger sammen med de store skogarealene i marka. Det er ikke markagrensen langs disse åsene som hindrer videre utbygging, men terrengforholdene i åssidene, skriver innsenderen. Her fra Lommedalen med Kolsås til venstre og utsyn mot Bærums Verk og videre nedover i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS

Utbygging. Budstikka tar på lederplass til orde for boligbygging i marka, i den tro at Bærum har store arealer å ta av.

På grunn av Bærums topografi er det langt fra tilfelle.

I en lederartikkel 28. august 2015 er det lagt en feilaktig premiss: «Innflyging til Gardermoen forteller oss at Oslo omgir seg med store skogsarealer. På alle sider av byen, også i Asker og Bærum, er det skogsarealene som er iøynefallende.»

Les også: Markagrensen vel verd en diskusjon

Les også: Ubegrunnet marka-frykt

Når man skuer utover bygda fra det gamle flytårnet på Fornebu, får man satt utsagnet i et annet perspektiv.

Bærum er omkranset av 300–400 meter høye og bratte åser, som henger sammen med de store skogarealene i marka. Det er ikke markagrensen langs disse åsene som hindrer videre utbygging, men terrengforholdene i åssidene.

Les også: Naturvernforbundet bekymret for at markagrensen flyttes

Les også: Vi trenger fjordgrense

Les også: Umistelige verdier

Mellom åssidene og bebyggelsen er det riktignok noen gjenværende landskapsområder i lavlandet. Områdene som kan kalles nær-marka, er avgrenset av høye åser på den ene side og bebyggelse på den annen. Naturen i nær-marka er like opplevelsesrik som i øvre deler av marka.

Markaentusiastene, som legger ut på sportslige langturer eller opplevelsesrike lengeturer, tar seg lett opp åssidene fra utfartsparkeringen eller gjennom nær-marka. Tidspresset i hverdagen gjør likevel at entusiastene velger nær-marka til kortere turer.

Barn og eldre, barnefamilier og skoleklasser, utrente og syke, vil derimot oppleve oppstigningen som krevende og anstrengende.

Disse gruppene er derfor henvist til lavereliggende skogområder når de vil oppleve natur i sin nærhet.

I lederartikkelen den 5. oktober 2015 tegner Budstikka igjen et feilaktig bilde av marka i Bærum.

Det sies at «Det er ingen som vil rasere marka, men det er noen som ønsker litt fleksibilitet i randsonen til de enorme naturområdene.»

De såkalte enorme naturområdene er som påpekt, ikke lett tilgjengelige for folk flest. Det eksisterer dessuten ingen randsone med arealer av betydning.

Markagrensen følger stort sett de bratte skråningene langs de høye åsene i Bærum. Den legger ikke beslag på produktive områder.

Noen få naturområder er det likevel slått ring om med naturlige grenselinjer (som

Ankerveien og bebyggelse). Det gjelder Skui-Jordbru-Kattås, Eineåsen, By/Tobonn, og Burudvann-Østernvann / Lathusåsen-Stein/Garlaushøgda.

Det vil være et alvorlig tilbakeskritt hvis omfanget av nær-marka ble redusert til fordel for ny bebyggelse.

Markaentusiastene vil nok finne nye veier og måter å utfolde seg på. De svakere brukergruppene vil imidlertid bli hindret eller hemmet i sine aktiviteter, med de konsekvenser det vil få for folkehelsen. Tanken på og forslag om å flytte markagrensen i Bærum må derfor skrinlegges.

Bærum kan heller ikke opprette aktivitetssoner innenfor markagrensen, hvor det kan legges idrettsanlegg.

Bærum har ingen randsone å ta av og må løse utfordringen på annen måte. For å unngå merkbare inngrep i nær-marka, må idrettsanlegg plasseres i tilknytning til steder som allerede er benyttet til formålet, som på Skui og Jordbru, Eineåsen og Lathusåsen/Fossum.

Områdene i nær-marka er på ingen måte for store for Bærums befolkning på 120.000. Det er folksomt i nær-marka. Utfartsparkeringsplassene er ofte overfylte, og områdene brukes jevnlig av svært mange.

Det er uansett viktig at det fortsatt vil være kapasitet til å ta imot flere, slik at nye brukere kan få aktivitets- og opplevelsesmuligheter i tilnærmet uberørt natur.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Helsegevinsten av friluftsliv for den enkelte og for samfunnet er betydelig. I friluftslivets år (2015) er oppmerksomheten derfor rettet mot tiltak som kan få flere til å utøve friluftsliv – og særlig i den nære natur.

Bærum er forpliktet til å sikre at hele kommunens befolkning har enkel tilgang til rekreasjon og naturopplevelse.

Derfor må nær-marka gis et sterkt vern – ved ubetinget etterlevelse av markaloven og gjennom kommuneplaner som er bindende over tid.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.