Skip to main content

– Kult med nye kompiser

SAMMEN: Herman Kosstad (fra venstre) og Roman Nori har etablert kontakt med flyktningene Tukue Solomon og Henok Kahsay som flyttet inn i bokollektivet i nabolaget. Nå treffes de et par ganger i uken, ser på filmer eller spiller Playstation. BEGGE FOTO: EVA GROVEN
SAMMEN: Herman Kosstad (fra venstre) og Roman Nori har etablert kontakt med flyktningene Tukue Solomon og Henok Kahsay som flyttet inn i bokollektivet i nabolaget. Nå treffes de et par ganger i uken, ser på filmer eller spiller Playstation. BEGGE FOTO: EVA GROVEN

Da 16-åringene Herman og Roman leste i Budstikka om de unge flyktningene som var bosatt i bokollektiv i nabolaget, banket de på døren. Nå er nytt vennskap etablert.

Da Budstikka igjen besøkte bokollektivet på Sleiverud på Bærums Verk, var Tukue Solomon (16) fra Eritrea i ferd med å åpne døren på stekeovnen, og pizzalukten fylte rommet.

Bordet ble dekket til fire – på den ene siden de to unge flyktningene Tukue Solomon og Henok Kahsay (17) og på den andre siden; Herman Kosstad (16) og Roman Nori (16) som har bodd på Sleiverud hele sitt liv.

Selv om ikke praten går livlig, er det tydelig at kontakten settes pris på av alle fire.

Så dem fra vinduet

Det var Herman som tok initiativet overfor de nye kompisene i nabolaget, som han kaller dem.

– Jeg hadde sett dem fra vinduet. Men da jeg leste artikkelen om guttene i Budstikka i midten av januar, tenkte jeg: Her er nye ungdommer på min egen alder som bor like ved meg. Ja, hvorfor ikke prøve å ta kontakt. Det er jo kult med nye venner, sier Herman.

Så de fra vinduet

Han banket på døren sammen med kameraten Roman. De ble tatt godt imot. Det ble ikke med denne ene gangen.

– Nå er vi her et par ganger i uken, forteller Roman.

Guttene ble bosatt i kollektivet i desember etter at de hadde bodd på mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere et halvt års tid.

Nå kommer de til å bo på Sleiverud i kanskje to år fremover til de er klare for å flytte inn i egne hybler i sitt nye land 560 mil i luftlinje fra Eritrea i Afrika.

I boligen er miljøarbeidere fra Bærum kommune til stede hele tiden, for å hjelpe til, veilede og skape trygghet i deres nye liv.

Felles interesse

– Hva gjør dere når dere er sammen?

– Vi spiller Playstation, ser på filmer og spiser og er rett og slett sammen, forteller Herman og Roman, som går på Dønski og Rosenvilde.

Herman og Henok har funnet felles interesse i fotballen. Ikke bare i Fifa-spillet med konsollen til Playstation i hendene, men på fotballbanen.

– Jeg spiller aktivt på Bærums Verk, og nå er Henok også begynt.

– Det er veldig bra, sier Henok beskjedent på norsk.

Ut over besøkene er kontakten også etablert på Facebook.

De ansatte i kollektivet sier at språket stadig blir bedre og setter pris på de norske guttenes besøk som de mener er med på å stimulere norskkunnskapen.

Igang på skolen

For noen uker siden skrev Budstikka at Tukue og Henok utålmodig ventet på å komme i gang med undervisning. Nå er dette i orden med språk og samfunnsfag på Hauger og Sandvika videregående. Begge nikker smilende når vi spør om dette føles bra. Og det hender titt og ofte at de møter sine nye venner på bussen til skolen. Et vennlig nikk og en prat er en god start på dagen.

– Hva sier deres andre venner til at dere er blitt kompiser med flyktning-gutta?

– De vet det, men det er ikke noe vi snakker spesielt om. Hva er vel unaturlig med å bli venner med unge på vår egen alder i nabolaget, kommenterer Herman før han tar på seg skoene for å ta en kjapp tur hjem for å hente sitt eget konsoll til Playstation, slik at de kan spille fotballspillet mot hverandre.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.