Skip to main content

Kjemper for herregård i Asker - Skanska vil bygge boliger

ADELSGODS: Nedre Bleiker gård var adelsgods i middelalderen og det er to gravhauger på området. Huset slik det er nå ble ombygd i 1919 i regi av Arnstein Arneberg. Quislings «Ørneredet» ble skilt ut fra Nedre Bleiker gård, i dag Leangkollen hotell. Gårdeier Bjørn Mortensen bygde Askerhallen som en gave til Asker etter krigen. På et tidspunkt skal det ha vært 1.000 griser i den gigantstore låven. Gården ligger omtrent vis-à-vis Askerhallen.

Nedre Bleiker gård er en av Asker aller eldste gårder. Nå er skjebnen uviss for de gamle bygningene og den 30 dekar store eiendommen.

I ly fra store trær og en gigantisk låve, har herregården fra 1700-tallet stått tom og forfalt, etter at forrige beboer døde for få år siden.

Nå har Skanska kjøpt eiendommen og håper å bygge blokker og leiligheter på området. Det blir møtt med innsigelser fra både Historielaget og askerbøringer.

– Jeg forelsket jeg meg med en gang jeg så dette stedet. Denne gården bør bevares, ikke bare bygningene, men også hagen og grøntorådene. Det er en fantastisk perle, sier billedkunstner Nina Reneé Dante fra Asker.

Tidlig jernalder

– Nedre Bleiker gård er nevnt i skriftlige kilder allerede på 1300-tallet, forteller Gro Jerpåsen i Asker kommune. Det skal ha vært bosetting her fra tidlig jernalder, sier hun.

 

ENGASJERT: – Nedre Bleiker gård er en glemt perle. Kommunen må bevare dette stedet, ber kunstner Nina Rene Dante og Svein-Erik Stolpe fra Asker.

Det er to gravhauger på tomten og en gigantisk låve, blant annet.

En datering av tømmeret viser at kjernen av våningshuset kan være fra 1700-tallet. Ombyggingen av våningshuset er tegnet av arkitekt Arstein Arneberg i 1919.

LES OGSÅ: Boliger må vente på skoler

(Artikkelen fortsetter under kartet. Eiendommen Nedre Bleiker gård er markert med rødt i kartet)

Ber om bevaring

I et leserinnlegg til Budstikka i dag ber Nina Reneé Dante, sammen med musikkprofessor Misha Alperin og Svein-Erik Stolpe, begge fra Asker, om at de gamle bygningene og grøntområdet rundt bevares.

De mener bygningene egner seg spesielt godt som kulturaktiviteter og øvingslokaler.

Også fritidsbarnehage, arbeidssenter og kafé er blant forslagene.

LES OGSÅ: Millionkamp mellom utbyggere og huseiere

 

TIDLIG FASE: Her er arkitektskissene av boligblokker og utbygget låve, som Skanska har sendt til kommunen. Våningshuset i midten. Tegning:

Regionalt kulturminne

Fylkeskommunen har lagt bygget inn som et regionalt kulturminne i forbindelse med kommuneplanen. Det er bestemt at våningshuset skal bevares, men bruken – og hvorvidt interiøret skal bevares, er usikkert.

Det er også uenighet om hvor stor del av hage- og grøntområdet som skal bevares. Og både kommunen og fylkesmannen har åpnet for at det kan bygges boliger her. Det vekker reaksjoner.

LES OGSÅ: ABBL har ikke gitt opp håpet om 100 leiligheter her

– Verdien av et kulturminner blir veldig redusert, om vi ikke tar vare på miljøet rundt. Vi i historielaget mener hageanlegget og grøntområder må bevares, sier historiker Frøydis Bryhn Ross og understreker at dette også er fastslått i en kulturminneregistrering.

– Det er så viktig å ta vare på disse gamle gårdsmiljøene som betyr så mye for Askers historie. Dette er ikke fornybare ressurser. Det som blir revet og fjernet er tapt for alltid – for barna våre og generasjonene etter oss, sier hun.

FAKTA: Nedre Bleiker gård

Tidlig i prosessen

Saksbehandler i Asker kommune, Ragnar Os, forteller at de kun har hatt en innledende dialog med Skanska.

– Det er ingen klar løsning foreløpig. Vi er i en prosess, sier Os.

Mandag skal kommunen og Skanska ha møte og gå gjennom nytt planforslag og innspill.

– Det er for tidlig for oss å si noe om hvor mange boliger som skal bygges og hvordan tomten skal utnyttes, ettersom den formelle planprosessen ikke har startet, sier Christopher Griffiths, kommunikasjonsrådgiver i Skanska Norge.

LES OGSÅ: Bekymret for fortettingen: – Naturverdier går tapt

 

GJENGRODD HUS: Nedre Bleiker gård.

– Diskusjonsgrunnlag

Tegningene som har blitt sendt inn til kommunen, har vært brukt i møter med kommunen og fylkeskommunen som et diskusjonsunderlag.

– De kan derfor ikke sees på som våre plantegninger for tomten. Vi vil lytte til alle innspill som kommer ved varsel av planoppstart og forholder oss til kommuneplanen og dens bestemmelser om ivaretakelse, sier Griffiths.

Budstikka kjenner til at ønsket er å kunne dele opp våningshuset til boenheter og flytte eller rive den gamle låven, og bygge en leilighetsbygning i stedet.

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.