Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kirken må også ta vare på sine egne

ALVOR: – Når vi har ledere som ikke griper inn, får vi også mange utbrente ansatte, mener sogneprest og forsker Astrid Sætrang Morvik. FOTO: SONIA ANITA JENSEN
ALVOR: – Når vi har ledere som ikke griper inn, får vi også mange utbrente ansatte, mener sogneprest og forsker Astrid Sætrang Morvik. FOTO: SONIA ANITA JENSEN

Dette er Budstikkas lederartikkel fredag 29. juli 2016.

Den norske kirke er tuftet på kristentro, tradisjoner og håpet om en bedre verden. Samtidig fremhever Kirken selv verdier som troverdighet, raushet, omsorg, engasjement og nyskaping i sin forkynning.

Med et slikt utgangspunkt skulle man tro at Kirken vektlegger disse verdiene også overfor sine egne medarbeidere. At Kirken som arbeidsgiver sørger for at de ansatte blir inkludert i et fellesskap og får den nødvendige omsorg og oppfølging.

Ifølge Astrid Sætrang Morvik, kirkeforsker og sogneprest i Østenstad menighet, er det slett ikke slik. Tvert imot har nestekjærligheten dårlige kår i Den norske kirke.

Sætrang Morvik tok nylig mastergraden ved Menighetsfakultetet med forskningsoppgaven «Hvordan vil menighetsstaben bli ledet? En kvalitativ undersøkelse av kirkefaglige medarbeideres erfaringer og ønsker om ledelse i den lokale menighetsstaben.»

Forskningen er basert på gruppeintervjuer med prester, diakoner, kateketer og kantorer.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Hovedfunnene i rapporten kan vanskelig betegnes som annet enn nedslående: Daglig ledelse gjennom en daglig leder er nesten fraværende.

Konflikter håndteres dårlig og får lov til å vedvare over år. Ingen tar initiativ til en helhetlig ledelse som sikrer samarbeid mellom profesjonene.

– Det er alvorlig når ansatte føler at situasjonen er så ille at de vurderer å slutte på jobb, sier forskeren selv.

Hun legger til at annen forskning viser at mobbing er mer utbredt i Kirken enn på andre arbeidsplasser, og at destruktiv adferd er vanlig. Mange føler seg overlatt til seg selv.

Vi tror rapporten fra Sætrang Morvik peker på et viktig, men samtidig ømt punkt i Den norske kirke.

Åpenhet har ikke alltid vært Kirkens sterkeste side, men dette er åpenbart et felt hvor man tjener på å være ærlig om at alt ikke er som det skal. Alvoret understrekes ved den støtten hun har fått fra mange kirkefolk, også i Asker og Bærum.

LES OGSÅ: – Vi vet det skjer mobbing i kirken

LES OGSÅ: Kirkevergen forklarer dårlig ledelse med ønsket frihet

Prost Gunnar Næsheim i Bærum kjenner seg igjen i kritikken, og forklarer situasjonen med at de ansatte har to arbeidsgivere; prosten og de kirkelige fellesrådene i kommunene.

Selvsagt er god ledelse like viktig i Kirken som på andre arbeidsplasser. Kanskje viktigere. Hvordan skal de ansatte kunne utføre sitt viktige arbeid på en god måte når de ikke trives på jobben?

Gunnar Næsheim innrømmer at kompetansen er ulik og lederkvaliteten varierer blant både proster, sogneprester og daglige ledere.

Når strukturen i den fremtidige, selvstendige norske kirke skal utarbeides, må nettopp lederkompetanse blant dem som faktisk utøver lederfunksjoner tillegges en helt annen vekt enn det som er tilfelle i dag.

Dette er Budstikkas lederartikkel fredag 29. juli 2016.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.