Skip to main content

Jordvern i Bærum

KRITISK: – Høyre har ord og løfter om jordvern. I de konkrete sakene virker det imidlertid ofte som at jordvernet veies mot andre interesser og taper, skriver Rigmor Arnkværn i Bærum Natur- og Friluftsråd. FOTO: KARL BRAANAAS

INNSPILL. Utbygging. Høyre gjør det vanskelig å feste lit til partiets jordvernpolitikk. Vedtatt utbyggingsstrategi la grunnlag for en god arealforvaltning, men blir den fulgt?

Landbrukskontoret i Bærum har utarbeidet et leseverdig informasjonshefte – «Landbruket i Bærum».

Dramatisk mye matjord av nasjonal verdi er bygd ned (2/3) og tapt for alltid. Heftet gir innsikt i hvilken verdi jordvern og gårdsdrift har for Bærum, for matproduksjon og bærekraftig drift av landskapet vi er glad i.

Det formidler også hvilken ressurs gårdsbruk med tilleggsnæring er for opplevelse og læring og for trivsel og velferd. Vår sunne fornuft «tvinges» til å erkjenne at jordvern og sikring av landbruket må være et urokkelig premiss for arealpolitikken i Bærum.

Bærum har vedtatt gode utbyggingsstrategier med tettsteds- og byutvikling i tilknytning til kollektivbetjening (unntatt er Fossum-utbyggingen).

Dersom en får på plass politiske premisser som gir styringsmuligheter for by- og tettstedsutviklingen med gode bo- og miljøkvaliteter, gir det muligheter for en betydelig boligvekst uten at det går ut over landbruks-, natur- og friluftsområder i byggesonen eller i marka.

Bærum har gjort vedtak om bevaring av bygdas fem store sammenhengende landbruksområder, og sikring av kulturlandskaper og miljøer gjennom kulturminneplanen.

Nærområder, natur- og friluftsområder har til nå ofte vært gjenstand for bit for bit-utbygging. Kommuneplanens arealdel signaliserer nå en endring ved et viktig løft for sikring av grøntstruktur og blågrønne nærmiljøer.

Hva kjennetegner den «jordvernpolitikk» Høyre i dag fører?

Behov for boliger, utbyggingspress og knapphet på arealer er i høyeste grad en realitet i Bærum. Men det forklarer ikke Høyres «jordvernpolitikk».

Høyre har i prosessen med kommuneplanens arealdel gjort det tydelig at det er de, med sitt flertall, som styrer den «jordvernpolitikk» og den forvaltning av natur- og kulturlandskap og grønnstruktur som nå tegner seg blant annet i forslaget til kommuneplanens arealdel.

Høyre satte en stopper for rådmannens forslag om boligbygging på jordene ved Avløs og Kolsås.

Gruppeleder Bjørn Røtnes uttalte i den forbindelse «vi bruker det politiske handlingsrommet vi har fått av velgerne til å sette jordvernet først». (Budstikka 5.9.2014.)

En slik prinsipiell holdning til jordvern satte vi stor pris på. Den blir imidlertid paradoksal og lite tillitvekkende når en ser på Høyres «jordvernpolitikk» i flere andre saker.

* Utbygging av Fossum, som blant annet betydde omdisponering av cirka 100 dekar matjord (Smiejordet) ble lansert gjennom en helhetsplan i 2005. De planfaglige argumentene mot Fossum-utbyggingen er senere blitt betydelig klargjort og styrket. Høyre har likevel programfestet at Fossum skal bygges ut.

* Høyre har, gjennom prosessene med kommunedelplanen og kommuneplanens arealdel arbeidet svært offensivt for boligbygging på Skui-Kveise-jordene (76 dekar dyrket mark). Nå er «verneplan for Tanumplatået» vedtatt med nedbygging av til sammen fem områder og cirka 125 dekar dyrket eller dyrkbar mark.

* Rådmannen avviste på planfaglig grunnlag Tanum Høyres innspill om utbygging av Jong/Bjørnegård (81 dekar, største delen dyrket mark). Innspillet ble likevel tatt inn i høringsutkastet og er nå lagt inn i kommuneplanforslaget for 2.-gangs behandling. Utbygging av Jong/Bjørnegård er overtramp sett ut fra jordvern og kulturmiljø og ut fra biologisk mangfold og at det er en viktig grønnkorridor for en økende befolkning i Sandvika og for viltet.

Nedbygging av matjord på Skui-Kveisejordene og Jong/Bjørnegård vil bidra lite til å dekke boligbehovet i Bærum, og det vil ikke tilby boliger i en prisklasse som gjør det lettere for ungdom, andre i etableringsfasen og/eller vanlige lønnstagere å bosette seg i Bærum.

Høyre har ord og løfter om jordvern. I de konkrete sakene virker det imidlertid ofte som at jordvernet veies mot andre interesser og taper.

Les flere meninger her

Hvilke interesser som vinner frem og hvorfor, er svært dunkelt. Det gir ikke noe godt grunnlag for tillit.

 

 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.