Skip to main content

Jordvern i Bærum

TENKER GRØNT: – Bærums politiske flertall handler i utakt med neste generasjons behov. Slik matjorda forbrukes i Bærum, er vår påstand at Bærums politikere handler uklokt og kortsiktig og ødelegger senere generasjoners mulighet til å forsørge seg og produsere mat, skriver Bjørg Petra Brekke. FOTO: KNUT BJERKE

Nedbygging. Er Bærums-politikerne til å stole på? De snakker for, men handler mot jordvern.

Matjord er en ufornybar ressurs som skapes med en fart av noen få centimeter i løpet av flere århundrer.

Jordbruksareal utgjør 3 prosent av Norges totale landareal.

Det som finnes av udyrkede areal som muligens kan tas i bruk til matproduksjon, ligger hovedsakelig høyt til fjells og langt mot nord, og bare 2 prosent av disse arealene, mindre enn halvparten av Oslo, har et klima som ligger til rette for matkornproduksjon (kilde: Skog og Landskap).

Les også:

Vekst og vern i Bærum – naiv umulighet?

Bærum trenger et politisk skifte

Matjord og idrett

Ingen mennesker kan klare seg uten mat. Mat dyrkes på jorda. I Norge har vi en selvforsyning av mat på 48 prosent. Vår oppdrettslaks fores opp hovedsakelig på importert soya ...

Naturvernforbundet i Bærum ser derfor med bekymring på måten Bærums politikere forvalter bygdas landareal og ikke minst våre matproduserende arealer.

I Bærum er nemlig cirka to tredeler av vår dyrkede mark bygget ned i løpet av de siste 100 årene. Og befolkningen er økende.

Majoriteten av Bærums politikere handler i utakt med egne utsagn.

Naturvernforbundet i Bærum har hørt både Hammer Krog, Udnes, Røtnes, Lørstad og flere andre ledende kommunepolitikere si klart og tydelig at deres parti går imot nedbygging av dyrket mark.

Likevel ser vi gang etter gang at de samme politikerne, med noen hederlige unntak, vedtar – og endatil selv fremmer – prosjekter som tar dyrket mark til boliger, idrettsanlegg og forretningsbygg.

Dette er ikke hederlig overfor velgerne. Hvordan skal vi kunne stole på politikere som sier en ting i valgkamp, på seminar og møter, men handler stikk imot?

Bærums politiske flertall handler i utakt med tiden. Store matprodusenter som USA, Russland, Ukraina, Spania og Kina har de siste årene erfart kriser med tørke, branner, uttørking av innsjøer og forurensede jordbruksområder.

Dette har ringvirkninger for resten av verden ved at noen land eksporterer mindre korn og andre landbruksprodukter, mens andre kjøper/leaser jordbruksland (landgrabbing) i Afrika for å sikre mat for egen befolkning.

Når Bærum ødelegger egen matjord, må vi skaffe oss mat fra andre deler av Norge og fra andre land.

Dette gjør oss til matsnyltere og er ikke bedre enn Kinas landgrabbing i Afrika.

Ved nedbygging av matjorda vår er vi også med på å skade Norges beredskapssituasjon. Hvordan kan Bærums politikere da med åpne øyne tillate ødelegging av vår egen dyrkede jord?

Bærums politiske flertall handler i utakt med mandatet fra sine velgere.

Dere er valgt for å forvalte fellesskapets ressurser til beste ikke bare for oss som lever akkurat nå, men også for dem som kommer etter oss.

Enhver god husholder vil søke å forbedre det som er overtatt fra forrige generasjon og etterlate jord og arv i like god eller enda bedre stand enn da man selv overtok.

Kan Bærums politikere, som tillater nedbygging og omdisponering av Norges beste matjord og naturressurser, med hånden på hjertet si at dere holder mål her?

Bærums politiske flertall handler i utakt med neste generasjons behov. Mennesket har først og fremst behov for mat, vann, søvn og ly.

Slik matjorda forbrukes i Bærum, er vår påstand at Bærums politikere handler uklokt og kortsiktig og ødelegger senere generasjoners mulighet til å forsørge seg og produsere mat.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Behovet for boliger, idrettsanlegg, skoler og annen infrastruktur brukes som unnskyldning for å bygge ned den ene åkeren etter den andre.

Vår påstand er at det er nok eneboliger i Bærum og at det som bygges fremover må være leiligheter i bymessig bebyggelse ved trafikknutepunkt.

Også skoler kan bygges med klasserom i høyden. Og byggvarehus er det nok av nå.

Hva vil Bærums politikere gjøre for å sikre at Grunnlovens paragraf 112 følges? Den begynner slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Les flere artikler