Skip to main content

Janne fra Rykkinn er blant flere som nå vil kutte gjelden sin

VEKK MED GJELDEN: Rykkinn-kvinnen Janne Carstensen ønsker å bli kvitt gjeld, og har gått vekk fra fleksilån til ordinært nedbetalingslån etter råd fra autorisert finansiell rådgiver Sheila Solberg (t.h). Stadig flere lokalt velger nå som Janne Carstensen.

Operasjonssykepleier Janne Carstensen fra Rykkinn vil bli gjeldfri snarest mulig. Hun droppet løsningen med fleksilån.

Hun er bare en av et stadig økende antall lokalt som vil det samme. Banksjef Harald Røise i Nordea mener folk forbereder seg på tøffere tider, og vil kvitte seg med mest mulig gjeld.

Røise fremviser ferske tall som dokumenterer trenden: En stadig økende andel lokalt går nemlig bort fra såkalte fleksilån, eller rammelån, der du er «din egen banksjef» og over til vanlige nedbetalingslån.

– Mens 43 prosent av Nordeas nye lån i 2011 var avdragsfritt boligkreditt-lån, falt dette til 22 prosent i 2012. Og trenden inn i 2013 viser at kun 15 prosent nå har boligkreditt-ordning. De andre velger ordinære nedbetalingslån, sier Røise.

– Jeg tenkte fremover og så at et ordinært nedbetalingslån ville gi meg mer økonomisk handlefrihet, sier Carstensen.

LES OGSÅ:Forbered dere på korreksjon

Kan få store konsekvenser

Når det gjelder flertallet av de som går over fra fleksilån til ordinære nedbetalingslån, peker Røise på en ny nøkternhet han ser hos kundene, som følge av forholdene i Europa og erkjennelsen av at dette kan påvirke Norge.

– Norsk økonomi lever ikke sitt eget liv helt uavhengig av Europa. Vi er svært avhengige av oljepris-utviklingen, og oppstår det en situasjon der flere bedrifter nedbemanner, vil dette kunne få store konsekvenser for enkeltpersoner. Faller boligprisene samtidig som renten går opp, kan folk med høye lån bli svært sårbare dersom de eksempelvis mister jobben. Utviklingen vi nå ser er et klart tegn på at stadig flere blir oppmerksomme på dette. Det er en veldig sunn utvikling, sier Røise.

LES OGSÅ:Unge sparte mer til bolig

Vil bli gjeldfri

Når det gjelder Janne Carstensen kjøpte hun leiligheten på Rykkinn i 2000. Operasjonssykepleieren valgte boligkreditt fordi hun har eneansvar for sin sønn, og trengte økonomisk handlefrihet i en periode.

Men nå har sønnen flyttet ut, og hun kan tenke nytt rundt lånet. Nå vil hun bli gjeldfri.

– Jeg tenker fremover, og det å bli gjeldfri vil jo gi meg økonomisk handlefrihet i fremtiden. Jeg har også oppdaget hvor mager pensjon jeg får, og ble anbefalt egen sparing til dette.

Godt voksne med høyt lån

Røise påpeker at stadig flere godt voksne på over 55 år, har høye lån.

– Det henger jo sammen med svært høye boligpriser. Godt voksne med et samlivsbrudd bak seg vil jo kunne ha behov for å ta opp høye lån for å få nytt sted å bo. Med de leilighetsprisene vi har her ute, er også stadig flere godt voksne i en sårbar situasjon ved fall i boligprisene, påpeker han.

LES OGSÅ:Kun en av syv har fast pensjonssparing

Bankenes egen rolle

Fordelen med fleksilån/boligkreditt er at man som det ligger i ordet har mer fleksibilitet. Men det å være sin «egen banksjef» kan også være skummelt.

– For noen ble det å være sin egen banksjef vanskelig. De vennet seg til ikke å betale ned på lånet, og skjøv da gjelden foran seg. Noen la seg kanskje til et for høyt forbruk. Selv mener jeg det er veldig positivt at den tradisjonelle sparingen nå øker, sier banksjef Røise.

– Må ikke bankene også ta mye av ansvaret for å ha solgt inn dette produktet til kundene?

– Vi informerte om at denne muligheten fantes, ja. Men for noen var dette faktisk en viktig mulighet. For eksempel dersom man skulle pusse opp huset, så ga slike rammelån en fleksibel mulighet til å kunne ha mer romslig økonomi, mener Carstensen.

Disiplinert

Janne Carstensen er imidlertid ikke blant disse. Hun har vært displinert i forhold til pengene.

– Jeg har selv vært disiplinert, og det har for meg aldri vært aktuelt å bruke noe av kreditten til forbruk. Samtidig ser jeg at det godt kan være fristende da det er veldig lett tilgjengelighet på pengene i forhold til den rammen man har fått innvilget, sier Carstensen.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.